Allmennlegen som portvakt – utfordringer, håndtering og konsekvenser

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: Allmennmedisinsk forskningsenhet) periode: fra 01.08.16

Prosjektresultater

lmennleger strever med å veie flere ulike hensyn mot hverandre i utøvelsen av portvaktoppdraget. De prøver å ta hensyn til både lege‒pasient-forholdet, egne følelser og jobbtilfredshet og en riktig fordeling av helse- og velferdsgoder. 

Alle faktorene er hver for seg legitime, og et kompromiss mellom disse ofte motstridende hensynene må anerkjennes som grunnlaget for portvaktfunksjonen. 

Allmennlegers forutsetninger for å løse portvaktoppdraget bør styrkes. 

Dette kan skje gjennom styrket faglig kompetanse i klinisk kommunikasjon og konflikthåndtering. Allmennlegene trenger også en tryggere fagetisk forankring og et tydeligere overordnet mandat fra myndighetene til å utøve portvaktoppdraget.

 

Om prosjektet

Dette var Stein Nilsens ph.d.-prosjekt «Allmennlegers erfaringer som portvakt- utfordringer, håndtering og konsekvenser.» Veiledere var Kirsti Malterud og Aase Aamland. Stein Nilsen disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 12.04.2018. Avhandlingen finnes her: http://bora.uib.no/handle/1956/17622

Oppgaven som portvakt har vært en naturlig del av allmennlegens funksjon over mange tiår, men portvakten er kommet under press ved fremveksten av nye idealer om pasientsentrert kommunikasjon og pasientautonomi. Allmennleger beskriver portvaktoppdraget som krevende. De opplever en økende konflikt mellom å skullevære pasientens hjelper og samtidig opptre som samfunnets kontrollør, og har fått kritikk for at de ikke vier denne oppgaven tilstrekkelig oppmerksomhet.Hensikten med avhandlingen har vært å bidra til ny kunnskap om utfordringer, håndtering og konsekvenser forbundet med allmennlegers funksjon som portvakt. Avhandlingen undersøkte i tre kvalitative studier ulike sider av allmennlegers erfaringer med slike problemstillinger.

 

Hvilke vurderinger gjør allmennleger når de skal ta stilling til om pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) oppfyller vilkårene for sykmelding? 

Vi gjennomførte fokusgruppeintervjuer med 48 norske allmennleger, og materialet herfra utgjorde datagrunnlaget for de første to studiene.

Allmennlegene beskrev sykmeldingsvurderinger for pasienter med MUPS som en utfordrende oppgave, særlig fordi de savnet objektive tegn på sykdom. De valgte derfor å stole på pasientens fremstilling og vektlegge denne i sine vurderinger. De ble også påvirket av andre forhold, som pasientens evne til å vekke tillit, tidligere kjennskap til pasienten, og hvorvidt sykmeldingen var et ledd i en behandlingsplan.

Legene vedgikk også at de kunne være ettergivende overfor krav om sykmelding for å unngå konfrontasjoner med pasientene. 

 

Hvilke strategier allmennleger når de forhandler med sine pasienter om sykmelding ved MUPS, når de skal ivareta ansvaret både overfor den enkelte pasient og samfunnet?

Legene gav uttrykk for at langvarige sykmeldinger for pasienter med MUPS kunne være uheldig, og de beskrev hvordan de benyttet en gi-og-ta-strategi når de forhandlet med pasienten om sykmelding. Strategien gikk ut på å først forsøke å bygge allianse med pasienten ved å vise forståelse og etterkomme ønsket om sykmelding, for i neste omgang å prøve å bringe pasienten tilbake i arbeid så raskt som mulig. 

 

Hvilke erfaringer har allmennleger fra konsultasjoner der de, ut fra faglig velbegrunnede vurderinger, sier nei til pasienters uttrykte ønsker? Hvilke konsekvenser opplever legene at slike hendelser får, og hvordan påvirkes lege-pasient-forholdet? 

Vi gjennomførte individualintervjuer med seks erfarne allmennleger.

Pasientenes ønsker kunne dreie seg om alt fra utredning og behandling til sykmelding og førerkort. Avvisningene endte ofte i uavklarte konflikter eller direkte konfrontasjoner, noe som kunne skape sterke negative følelser hos legen og føre til grubling og selvbebreidelser. Slike hendelser kunne også medføre at lege‒pasient-forholdet ble skadelidende eller ødelagt.

 

Prosjektperiode: 010816-310518.

Finansiering: Allmennmedisinsk forskningsfond.

 

Oppdatert: 11.09.18

Publikasjoner

Artikler

Alle artikler

Rapporter

Alle rapporter
cp: 2019-10-15 00:15:58