Depresjon i almennpraksis

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: Allmennmedisinsk forskningsenhet) periode: fra 01.09.16

Om prosjektet

Depresjon er en viktig årsak til lidelse og uførhet i den norske befolkningen, men vi vet lite om pasientforløp gjennom helsetjenester og trygdeytelser.

Prosjektets overordnede mål er å undersøke variasjon i helsetjenester og pasientforløp for pasienter med depresjon innen rammen av fastlegeordningen. Sentralt står også pasienters og faggruppers erfaringer med helsetjenestetilbudet og hvorvidt tilbudet fremmer arbeidsdeltakelse hos pasientgruppen. Ikke minst ønsker vi å belyse om kjønn, alder, innvandrerbakgrunn og sosioøkonomisk status fører til ulikt helsetilbud og ulik mulighet for fortsatt deltakelse i arbeidslivet.

Depresjon er en samfunnsutfordring i norsk sammenheng og globalt. Tilstanden krever personsentrerte og koordinerte helsetjenester med et særlig blikk på ivaretakelse av arbeidsdeltakelse. Fastlegen spiller en nøkkelrolle i det samlede tilbudet til pasienter med depresjon. Imidlertid vet vi lite om fastlegeordningens evne til å sikre et rettferdig helsetilbud, og hvorvidt fastlegens tilbud fremmer arbeidsdeltakelse. 

Prosjektet følger to hovedspor:

1. Registerstudier der vi undersøker hvorvidt fastlegeordningen bidrar til en rettferdig fordeling av helsetjenester til pasienter med depresjon, og hvorvidt tjenestene fremmer arbeidsdeltakelse for pasientgruppen på tvers av kjønn, alder, etnisitet og sosioøkonomisk status. Den empiriske basis for undersøkelsene er en kobling av flere nasjonale helse- og trygderegistre (anonymisert).

2. Kvalitative studier der vi undersøker faktorer som fremmer eller hemmer integrerte og koordinerte helsetjenester til pasienter med depresjon, der fastlegens tjenester står i sentrum.  Gjennom diskusjoner i fokusgrupper og intervjuer med sentrale brukere, samt en spørreundersøkelse til fastleger vil vi få innsikt i prosessene rundt integrerte og koordinerte helsetjenester.

Målet er å utvikle ny kunnskap om hvordan samarbeidet mellom ulike aktører og nivåer i helse- og velferdstjenesten fungerer og hvordan tilbudet kan forbedres for å hjelpe pasienten best mulig.

Vi har oppnevnt en brukergruppe med representanter fra pasientorganisasjon Mental Helse, ulike helseprofesjoner, kommune og NAV. Brukergruppen har en viktig rolle i planlegging og gjennomføring av prosjektet samt i formidling av resultatene.

Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd (Prosjektnummer 287884).

 Prosjektleder: Sabine Ruths.

Prosjektdeltakere er Inger Haukenes (AFE og UiB), Stefan Hjørleifsson (UiB og AFE), Norman Anderssen (UiB og AFE), Tone Smith-Sivertsen (AFE og Haukeland universitetssykehus), Øystein Hetlevik (UiB og AFE), Valborg Baste (NORCE Helse), Øystein Ariansen Haaland (UiB), Ina Grung (AFE), Anneli Hansen (AFE), Sharline Riiser (AFE) og SaraTahir (AFE).

 

Pasienters opplevelse av fastlegens håndtering av depresjon

Vi har utført en nettbasert, kvalitativ spørreundersøkelse om hvordan pasienter i Norge opplever hjelpen de får når de tar opp med sin fastlege at de er deprimerte. De omtrent 260 informantene ble rekruttert i august 2017 via nettsiden til Mental Helse, som er en medlemsorganisasjon for mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte. Prosjektet forventes fullført innen utgangen av 2019.

Prosjektets utgangspunkt er en antakelse om at pasientenes egne erfaringer og vurderinger av hvordan depresjonssymptomer håndteres av fastlegene kan være av vesentlig betydning for å supplere og utfordre den profesjonelle og systemlojale forståelsen av helsetjenesten, og for å identifisere styrker og svakheter i fastlegenes håndtering av denne pasientgruppen.

Det finnes meget begrenset vitenskapelig kunnskap om forekomsten, alvorlighetsgraden og håndteringen av depressive symptomer hos fastlegene. Flere studier indikerer at fastleger har en tendens til både å under- og overdiagnostisere depresjon, vurdert opp mot diagnostiske kriterier. Men det finnes også vektige argumenter for det syn at pasienter i allmennpraksis trenger en annen tilnærming enn det som anbefales i retningslinjer som i hovedsak baserer seg på forskning i spesialisthelsetjenesten.

I spørreundersøkelsen har vi stilt spørsmål både om hvilken hjelp pasientene har fått, hvordan de har opplevd denne hjelpen og hvilken hjelp de ønsker å få og om fastlegens samarbeid med andre aktører slik som NAV og arbeidsgiver. 

Ina Grung (allmennlege i spesialisering) er stipendiat i prosjektet, med Stefán Hjörleifsson som hovedveileder og Norman Anderssen som medveileder.

Prosjektet finansieres av Allmennmedisinsk forskningsutvalg.

 

Medikamentell behandling av depresjon i allmennpraksis: betydning av sosial ulikhet

Fastleger treffer pasienter i alle aldre og fra alle samfunnslag. Grunnfestet i velferdsstaten Norge, er prinsippet om at alle skal motta lik behandling uavhengig av sosioøkonomisk status.

Mange pasienter som lider av depresjon blir behandlet med medikamenter. Rundt 7% av Norges befolkning får forskrevet antidepressive legemidler årlig. Om lag 80% av antidepressiva blir ordinert av allmennleger, hvorav størsteparten til kvinner og til eldre. Dette kan gi grunn til bekymring, da det ikke er bevist at medikamenter mot depresjon er mer effektive enn placebo ved mild og moderat depresjon.

I denne studien vil vi undersøke hvordan sosioøkonomisk status, kjønn, alder og innvandrerbakgrunn påvirker allmennlegers legemiddelforskrivning til pasienter med depresjon. Vi vil koble data fra ulike nasjonale registre og gjennomføre en prospektiv kohortstudie. 

Bedre kunnskap om fastlegers forskrivningspraksis ved depresjon kan medføre økt bevisstgjøring rundt konsekvenser av sosial ulikhet og bidra til at flere pasienter kan motta evidensbasert behandling.       

Prosjektet finansieres av Allmennmedisinsk forskningsutvalg.

Anneli Hansen (allmennlege i spesialisering) er stipendiat i prosjektet, med Sabine Ruths og Inger Haukenes veiledere.

 

Fastlegekontakter: Betydning for fremtidig arbeidsdeltakelse hos pasienter med depresjon

Depresjon medfører betydelig helsetap og funksjonstap, samt fravær fra arbeidslivet. Tilstanden debuterer ofte rundt 30 års alderen og rammer således den unge delen av befolkningen som har mange leveår og yrkesaktive år foran seg. Depresjon er forbundet med gjentatte og langvarige sykefraværsperioder og er av de vanligste årsaker til uføretrygd. Dette medfører betydelige økonomiske konsekvenser for det enkelte individ og for samfunnet.

Fastlegen har en nøkkelrolle i oppfølgingen av personer med depresjon, både hva angår utredning og behandling, samt vurderinger som omfatter arbeidsdeltakelse. Om lag 130 000 pasienter oppsøker fastlegen årlig for depresjon. Det foreligger vesentlige kunnskapshull når det gjelder fastlegens rolle i behandlingen og oppfølgingen av depresjon, og hvordan dette påvirker pasientens arbeidsdeltakelse. For eksempel, har hyppigheten og omfanget av oppfølgingen hos fastlegen betydning for pasientens videre arbeidsdeltakelse?

I denne studien vil vi undersøke sammenhengen mellom fastlegekontakter for pasienter med en ny depresjonsepisode og arbeidsdeltakelse 12 mnd. etter at diagnosen ble satt, basert på koblede data fra nasjonale registre. Resultater fra denne studien kan bidra til å belyse betydningen av fastlegekonsultasjoner for arbeidsdeltakelse hos pasienter som får en depresjonsdiagnose.

Prosjektet finansieres av Allmennmedisinsk forskningsutvalg.

Sharline Riiser (allmennlege i spesialisering) er stipendiat i prosjektet, med Sabine Ruths og Inger Haukenes veiledere.

 

PraksisNett Vest og musikkterapi for depresjon i primærhelsetjenesten

Internasjonal forskning viser god effekt av musikkterapi på depresjon, men etablering av norsk praksis har ikke kommet like langt. Det er også behov for å evaluere effekten av ulike måter å praktisere musikkterapi på ved depresjon. Dette er en pilotstudie som forberedelse av en større randomisert kontrollert multisenterstudie.

Studien har også til formål å pilotere PraksisNett, en ny infrastruktur som skal legge til rette for at forskere får mulighet til å gjennomføre gode og kvalitetssikrede studier i norsk allmennpraksis. Gjennom PraksisNett Vest vil vi kartlegge forekomst av depresjon og ulike behandlingstiltak i allmennpraksis.

Vi planlegger å rekruttere 6 pasienter i allmennpraksis med depresjon gjennom PraksisNett Vest. Pasientene testes med standardiserte diagnoseverktøy (MADRS, HADS, GAF og RAND-36).  Alle som er egnet for studien får tilbud om henvisning og blir randomisert til musikkterapi (12 sesjoner over 6 uker) med eller uten forsterkningselementer. Deretter følges pasientene opp med standardiserte diagnoseverktøy.

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Bergen og Griegakademiets senter for musikkterapiforsking (GAMUT) og finansieres med basismidler fra NORCE (prosjekt nr. 812369).

Prosjektgruppen består av Sabine Ruths, Knut-Arne Wensaas, Nina Lunde og Tone Smith-Sivertsen (AFE) samt Christian Gold, Brynjulf Stige og Monika Geretsegger (GAMUT, NORCE).

 

Oppdatert: 18.06.19

Personer

cp: 2019-10-15 17:15:33