Seksuell orientering og helse

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: Allmennmedisinsk forskningsenhet) periode: fra 01.12.11

Om prosjektet

«SKK OG LEVEKÅR 2020» – NASJONAL KARTLEGGING AV LEVEKÅR KNYTTET TIL SEKSUELL ORIENTERING, KJØNNSIDENTITET OG KJØNNSUTTRYKK

Denne undersøkelsen er under oppstart pr. september 2018. Undersøkelsen finansieres av Bufdir. Første del av undersøkelsen utgjøres av «SKK og levekår 2020 – innledende intervjuundersøkelse», og den gjennomføres i perioden 2018-2019. Andre delen av undersøkelsen gjennomføres i 2019-2020 og er avhengig av finansiering til Bufdir. Prosjektleder er Norman Anderssen (v/Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen), som også innehar en «forsker 1»–stilling ved AFE. Prosjektet er et samarbeid med Nordlandsforskning (ved seniorforsker Helga Eggebø). Undersøkelsen er en oppfølging av AFE-prosjektet «Seksuell orientering og levekår», se Anderssen og Malterud: Seksuell orientering og levekår. Uni Helse 2013. (ISBN 978-82-92970-65-2) 185 sider . Prosjektgruppen består av Norman Anderssen (prosjektleder), Helga Eggebø (Nordlandsforskning), Elisabeth Stubberud (KUN).

Prosjektperiode: 01.09.2018 – 31.12.2020.

 

MENTAL HEALTH AMONG LESBIAN AND BISEXUAL WOMEN IN NORWAY

Lesbiske og bifile kvinner har høyere risiko for psykiske helseproblemer og dårligere livskvalitet enn heterofile kvinner. Problemets alvor illustreres av alarmerende økt risiko for selvmordsforsøk i disse gruppene til tross for lovbeskyttelse og mer positive holdninger i befolkningen de siste par tiår. Det er behov for å undersøke faktorer som kan henge sammen med psykisk helse i disse gruppene og identifisere forhold som kan endres.

Prosjektet tar utgangspunkt i et minoritetsstressperspektiv og søker å utvikle kunnskap som kommunehelsetjenesten kan bruke for å redusere slike sosiale ulikheter i helse knyttet til seksuell orientering. Resultatene av nye analyser av eksisterende data fra tidligere levekårsundersøkelser vil utgjøre materiale som trengs for å utvikle lokale og nasjonale tiltak for bedring av psykisk helse innen disse befolkningsgruppene.

Prosjektgruppen består av Norman Anderssen (prosjektleder), Kirsti Malterud, Liliana Buer, Katrina Roen (UiO) samt Peter Hegarty (University of Surrey) og David Frost (University College London).

En artikkel er publisert (2017).

Vi arbeider med finansiering av denne studien.

Prosjektperiode: 01.06.2015 -  

 

KARTLEGGING AV LEVEKÅR BLANT LESBISKE, HOMOFILE, BIFILE OG TRANSPERSONER - ET INDIKATORSETT FOR TI ÅRS OPPFØLGING

Dette prosjektet ble gjennomført etter oppdrag og med finansiering fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hensikten var å

  • utvikle indikatorer for levekår knyttet til diskrimineringsgrunnlagene ‘seksuell orientering’ og ‘kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk’

  • utforme en konkret og gjennomførbar plan for hvordan indikatorer på levekår blant lhbt-personer kan vedlikeholdes og videreutvikles over en tiårsperiode

Levekår defineres her som relativt stabile økonomiske, sosiale, mellommenneskelige og personlige forhold som utgjør betingelser for og uttrykk for hvordan mennesker lever sine liv, herunder tema som livstilfredshet, helse og trakassering, inklusive befolkningens holdninger til lhbt-personer.

Rapporten anbefaler følgende for et indikatorsett for ti års oppfølging:

  • Resultatene bør være generaliserbare og sammenliknbare over tid.

  • Undersøkelsesdesignet bør ha representative utvalg, og hver av L, H, B, T, hetero- og cisgruppene bør være på minst 260 personer.

  • Designet bør være multimetodisk og omfatte undersøkelser av

    • personlige levekår – undersøkelser med fem års mellomrom

    • befolkningens holdninger – undersøkelser med tre års mellomrom

    • kommunal innsats

  • Representative utvalg av viktige lhbt-undergrupper som eldre, funksjonshemmede og innvandrere, er vanskelig å etablere. Et alternativ er aggregerte data fra spørsmål i større levekårsundersøkelser

Dette prosjektet, som var et samarbeid mellom Institutt for samfunnspsykologi/UiB og AFE, ble utarbeidet etter oppdrag og med finansiering fra Bufdir.

En rapport er publisert (2016).

Prosjektgruppen besto av Norman Anderssen (prosjektleder), Liliana Buer, Oyeniyi Samuel Olaniyan og Kirsti Malterud.

Prosjektperiode: 12.10.2015-20.06.2016

 

HELSE BLANT LESBISKE OG BIFILE KVINNER I NORGE

Om prosjektet

Som oppfølging av Regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (2009-2012 og forlenget ut 2013) tok Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2014 initiativ til en undersøkelse for å styrke kunnskapsgrunnlaget om helse blant lesbiske og bifile kvinner (LB-kvinner). I dette prosjektet har vi arbeidet videre med data fra hovedprosjektet «Seksuell orientering og levekår».

Prosjektet omfattet følgende hovedproblemstillinger:

  • Hva sier foreliggende forskning om helse blant lesbiske og bifile kvinner?

  • Er det forskjeller mellom lesbiske og bifile kvinner sammenliknet med heterofile kvinner i Norge med hensyn til åpenhet og forhold til egen seksuell orientering, selvvurdert helse og funksjonsnivå, psykisk helse (inkludert selvmordsatferd), seksuelt overførbare infeksjoner, forebyggende masseundersøkelser mot kreft, helsetjenester – bruk og erfaringer samt helsevaner?

 

Prosjektresultater

Heterofile, lesbiske og bifile kvinner har stort sett like god helse, men noe er forskjellig.

  • Det er flere med psykiske vansker blant bifile og lesbiske kvinner enn blant heterofile

  • Bifile kvinner har tyngre psykiske symptombelastning, dårligere selvvurdert helse, bruker mer tobakk og alkohol og er mindre tilfredse med helsetjenester enn lesbiske kvinner

  • Lesbiske kvinner har større åpenhet om sin seksuelle orientering, mindre kjønnsykdommer, bruker mer snus og tar sjeldnere celleprøve for å sjekke livmorhalskreft enn bifile kvinner 

    Mulige forklaringer

  • Minoritetsstress kan oppstå når lesbiske og bifile kvinner er usikre på om deres seksuelle orientering aksepteres av andre.

  • Minoritetsstress kan oppstå når biseksualitet er nærmest usynlig.

  • Minoritetsstress kan ha ulik utforming og virke på ulike måter for lesbiske og bifile kvinner

Rapporten «Helse blant lesbiske og homofile kvinner i Norge» kan lastes ned i fulltekst fra BORA.

Prosjektgruppen besto av Kirsti Malterud (prosjektleder) og Norman Anderssen

Prosjektperiode: 01.01.-31.12.2014 

 

SEKSUELL ORIENTERING OG LEVEKÅR

Om prosjektet

Dette prosjektet ble gjennomført etter oppdrag og med finansiering fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Prosjektet besto i en bred, nasjonal kartlegging av levekårene til lesbiske, homofile, bifile i Norge i 2013,  om omfattet økonomiske, sosiale, mellommenneskelige og personlige forhold, inklusive befolkningens holdninger. Datainnsamlingene baserte seg på fire selvstendige delprosjekter:

  • Nasjonal internettbasert spørreundersøkelse om personlige levekår blant heterofile, homofile, lesbiske og bifile

  • Nasjonal internettbasert spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (gjentakelse av tilsvarende i 2008)

  • Internettbasert undersøkelse om å skjule sin seksuelle orientering

  • "Skeive historier": En åpen invitasjon til alle om å beskrive sitt liv i en åpen internettportal (anonymt)

 

Prosjektresultater

Personlige levekår

Lesbiske, homofile og bifile i Norge skiller seg lite fra heterofile kvinner og menn når det gjelder personlige levekår og helsetilstand.

  • Likevel er det flere blant LHB-gruppene som har psykiske vansker, og det er en høyere forekomst av selvmordsforsøk enn blant heterofile kvinner og menn.

  • Bifile kvinner skiller seg negativt ut når det gjelder selvvurdert helse, kronisk sykdom, psykisk helse, selvmordsforsøk, skadelig alkoholbruk og ensomhet.

  • Svært mange bifile menn og kvinner skjuler sin seksuelle orientering på arbeidsplassen, mens et flertall homofile menn og lesbiske kvinner er åpne på jobben.

  • Et stort flertall (over 90 %) av lesbiske, homofile og bifile har aldri opplevd diskriminering på arbeidsplassen på grunn av sin seksuelle orientering.

Befolkningens holdninger

  • Det er få kvinner og menn som i dag åpent tilkjennegir en generell negativ holdning til LHBT-personer.

  • Samtidig sier mange seg enige i negative holdninger

  • Under halvparten av mennene og godt over halvparten av kvinnene var enige i at lesbiske par skal har samme rett til assistert befruktning som heterofile par, slik dagens lovgivning sier.

Å skjule sin seksuelle orientering

  • Åpenhet om seksuell orientering er ikke et enten-eller-spørsmål, den er situasjonsspesifikk

  • Homonegativitet i det norske samfunnet medfører fortsatt i 2013 en kompetanse hos LHB-personer i å håndtere det å gå ut og inn av skapet når situasjonen krever det.

  • Dette er både et symptom på forhold i kulturen og en indikator på levekår som kan skape minoritetsstress og representere belastninger.

 «Skeive historier»

  • Dette delprosjektet viser eksempler på hvordan skeive personer forteller om sine liv.

Rapporten «Seksuell orientering og levekår» (2013) kan lastes ned i fulltekst fra BORA  

Prosjektgruppen besto av Norman Anderssen (prosjektleder), Kirsti Malterud, Tone Hellesund, Mari Bjørkman og Hilde Slåtten.

Prosjektperiode 01.12.2011-31.12.2013

Oppdatert: 10.10.18

Publikasjoner

Artikler

Alle artikler

Bøker

  • Ohnstad A, Malterud K, red. Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtenesta. Det Norske Samlaget 2006.
Alle bøker

Kapitler

  • Anderssen, N.og Svendsen, P.K. Ung og skeiv. I Klepp KI, Aarø LE. (red.) Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid 2017. sider 269-290
  • Malterud, Kirsti Lesbisk selvtillit i møte med legen. I Grønningsæter AB, Kristiansen HW, Lescher-Nuland BR, red. Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile. Oslo: Universitetsforlaget 2015. sider 135-149
Alle bokkapitler

Rapporter

Alle rapporter
cp: 2018-10-23 14:15:57