RKBU Vest - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge

en del av Uni Research Helse

Fakta om mobbing

Mobbing kjennetegnes av følgende tre forhold:

  • Negativ eller ondsinnet atferd
  • Som gjentas og foregår over tid
  • I et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene; den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg

Omfang

Elevundersøkelsen 2012 fra Utdanningsdirektoratet viser at mobbing i skolen omfatter mange elever:

Blir mobbet på skolen 2 ganger i måneden eller oftere:

  • 8-11% av elevene på 5.-7. trinn
  • 7-8 % av elevene på 8.-10. trinn

Mobber andre på skolen 2 ganger i måneden eller oftere

  • 2-3 % av elevene på 5.-7. trinn
  • 3-4 % av elevene på 8.-10.trinn

RKBU Vest sine kartlegginger viser at noen elever på skolen blir både mobbet og mobber andre:

  • Elever med doble roller er en liten gruppe og utgjør ca 14 % av alle elever som blir mobbet i 5.-9. klasse
  • Flesteparten av elevene som både mobber og selv blir mobbet er gutter
  • Å være både mobber og offer på skolen er mer vanlig på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet

Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd er et tiltaksprogram til bruk i skolen.

Kommuner og skoler kan få informasjon og invitasjon til deltakelse ved å henvende seg til RKBU Vest, Uni Research Helse:

E-post: Olweusprogrammet@uni.no
Telefon: +47 55588422 / +47 55 58 86 70

Les mer om Olweusprogrammet

Digital mobbing

  • Omfanget av digital mobbing er generelt lav
  • Over 80 % av elevene som blir mobbet digitalt blir også mobbet på andre måter

Samlet sett viser kartleggingene at det i gjennomsnitt er 2-3 elever som blir mobbet i en klasse på 25 elever


Alder og kjønn

  • Det meste av mobbingen foregår innen samme klasse eller på samme årstrinn.
  • Eldre elever mobber yngre elever.
  • Langt flere gutter enn jenter mobber.
  • Litt flere gutter enn jenter blir utsatt for mobbing.
  • Mange jenter som mobbes, blir mobbet av gutter.
  • Mobbing mellom jenter har mindre innslag av fysisk vold og kan være vanskelig å oppdage.
  • Mobbing med ord er den vanligste formen for mobbing både blant jenter og gutter.
  • Det blir ofte hevdet at jenter er mer involvert i digital mobbing enn gutter. Vi finner ikke dette i våre norske undersøkelser. Det er vanligvis relativt liten forskjell mellom kjønnene når det gjelder å bli mobbet digitalt slik som for tradisjonell mobbing.

Hvor skjer mobbing?

Vår forskning viser at:

  • To til tre ganger så mange elever blir mobbet på skolen sammenlignet med på skoleveien.
  • Omtrent halvparten av mobbingen skjer i friminuttene.
  • Skolen er altså det stedet der mesteparten av mobbingen foregår, og det legger et spesielt ansvar på skolens ledelse og lærere.

Digital mobbing

Digital mobbing har mange felles kjennetegn med ”tradisjonell” mobbing, men også forskjeller.

Digital eller elektronisk mobbing er når mobbing skjer via elektroniske kontaktformer som mobiltelefon eller internett, og kjennetegnes ved at:
 

  • Den foregår uten direkte kontakt mellom mobberen og den som mobbes.
  • Den kan skje når som helst og hvor som helst.
  • Den kan raskt spres til store grupper av mottakere.
  • Svært mange av de som mobbes digitalt, blir også mobbet på mer tradisjonelle måter, og de som mobber digitalt mobber også ofte på andre måter.

I tillegg kan det ofte være vanskelig å identifisere hvem som egentlig er avsenderen.

Digital mobbing skjer ved bruk av internett og mobiltelefon (eller andre kommunikasjonsmedium), og det kan utføres på flere måter. Det kan være ved bruk av e-post, mobiltelefonsamtaler/oppringninger, meldninger sendt til mobiltelefon (SMS, MMS), chat via mobiltelefon eller internett, i egne chatterom eller chatterom tilknyttet spill, fildelingstjenester og andre nettsteder, nettsteder med negativt innhold om navngitte personer og meldingstjenester over internett som MSN og lignende.

Innholdet kan være krenkende, vulgært eller truende. Sensitiv, privat informasjon kan bli sendt til utenforstående og løgner om en annen person kan bli presentert. En mobber kan også gi seg ut for å være en annen person for at denne skal bli negativt eksponert, og krenkende kommentarer og bilder kan sendes til websider, sosiale nettverkssider og mobiltelefoner eller via e-post og lignende.

Fra og med 2005 ble spørsmål om digital mobbing inkludert i Olweus spørreskjema om mobbing til elever. Det samme spørreskjemaet brukes også i USA. Dette har gitt svært store datamaterialer om denne formen for mobbing for perioden 2005-2011.

Den digitale mobbingen tydeliggjør problemer barn og unge opplever i sine relasjoner, men som kan ha vært lite synlige tidligere. Ved å anvende digital mobbing, kan en mobber få et stort publikum og samtidig kanskje øke intensiteten i mobbingen. En hel del digital mobbing skjer utenfor skolen, men våre data og utenlandske studier antyder at slike mobberelasjoner vanligvis har sitt utspring i skolen.
 

Hva er barns reaksjoner på digital mobbing?

Digital mobbing fører ofte til at den som blir utsatt, opplever angst, depresjon og krenkelse. Enkelte former for digital mobbing som spredning av pinlige bilder, kan være meget sårende og få betydelige negative konsekvenser for den som blir utsatt. Men som ved tradisjonell mobbing, vil også følgene av digital mobbing variere med hensyn til alvorlighetsgrad for den som blir utsatt. Noen former for digital mobbing (for eksempel ertende kommentarer fra "venner") vil antakelig ikke oppleves som særlig krenkende eller plagsomme.

Forskning viser at tradisjonell mobbing kan påvirke barn og unges psykiske og fysiske helse og deres skoleprestasjoner meget negativt. Barn og unge som blir mobbet får angst og blir deprimert, føler seg ensomme og utenfor, får dårligere selvbilde og får ofte psykosomatiske problem som hodepine og søvnvansker. Elever som utsettes for digital mobbing, har ofte hatt denne type erfaringer fra tradisjonell mobbing, men slike reaksjoner kan bli forsterket når digital mobbing kommer i tillegg.

Myter om mobbing

  • Det er ikke mer mobbing i store byer sammenlignet med mindre steder.
  • Det er ikke mer mobbing på store skoler eller i store klasser.
  • Mobbing er ikke et resultat av konkurranse og karakterjag i skolen.
  • Mobbernes aggressive atferd overfor medelever kan i de fleste tilfeller ikke tolkes som en reaksjon på vantrivsel eller følelse av å være mislykket på skolen.

Kilder

Dan Olweus: Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi gjør. Oslo, Universitetsforlaget, 1992.

Dan Olweus: Annotation: bullying at school: basic facts and effects of a school based intervention program. Journal of Child Psychology and psychiatry. 35/1994, 1171-1190.)

Dan Olweus og Cecilia Solberg: Mobbing blant barn og unge. Informasjon og veiledning til foreldre og andre voksne. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, 2006. Heftet kan lastes ned eller bestilles hos http://www.bufetat.no/. Publikasjonskode: Q-0933

Dan Olweus og Stein Gorseth: Mobbing i fritidsmiljøeene. En håndbok for ledere i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber. Barne- og likestillingsdepartementet, 2006.

Kowalski, R., Limber, S., & Agatston, P. Cyber Bullying: bullying in the digital age. Malden, MA. Wiley-Blackwell, 2008.

Willard, N. A Parents Guide to Cyber Bullying. Center for Safe and Responsible Internet Use, 2006

cp: 2019-04-22 11:15:15