Fastleger og andre leger på legevakt

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin) periode: 02.03.09 - 31.12.09

Prosjektresultater

Erfarne fastleger og spesialister i allmennmedisin arbeider raskere enn andre leger på legevakt.

  • Fastlegene sto for 46,6 % av pasientkontaktene, og de hadde flere telefonkontakter (57,4 %) og enkle kontakter (50,7 %) enn de andre legene.
  • De andre legene hadde flest kontakter i de største og mest sentrale kommunene. De brukte mer allmenne og uspesifikke diagnoser enn fastlegene.
  • Eldre leger brukte færre takster enn de yngre, ellers var det små forskjeller i total takstbruk de ulike legegruppene imellom.
  • De fastlegene som også var spesialist i allmennmedisin brukte tidstaksten i 20,2 % av konsultasjonene, turnusleger brukte den i 41,2 %, og de som verken var fastlege eller spesialist i allmennmedisin brukte tidstaksten i 35,7 % av konsultasjonene.
  • Fastleger sykmeldte oftere enn turnusleger og andre vaktleger. Spesialister i allmennmedisin sykmeldte oftest.

Om prosjektet

Fastlegene har i utgangspunktet plikt til å delta i legevakt, men undersøkelser viser at bare ca halvparten av dem deltar fullt ut. Noen har formelt fritak fra vakt, andre gir fra seg vaktene sine til andre leger.

Dette kan være en uheldig utvikling da fastlegene antas å være de som er best kvalifisert til å håndtere legevaktpasienter.

Hensikten med dette prosjektet var å sammenligne regningskort fra fastleger og andre leger som har legevakt. Vi undersøkte om det fantes systematiske forskjeller i praksisprofilene til disse to legegruppene.

NAV leverte en datafil med opplysninger om samtlige regningskort levert fra legevakt i året 2006. Vi fikk opplysninger om legene (kjønn, alder, praksiskommune og fastlege / annen lege), pasientene (kjønn, alder, bostedskommune) og kontaktdata (tidspunkt, diagnoser, takster).

Prosjektfinansiering: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

Artikkel ble publisert i Tidsskrift for  Den norske legeforening nr 2 2010.