RKBU Vest - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge

en del av Uni Research Helse

Gjennomførte doktorgrader i Barn i Bergen studien

Autisme og sosiale vansker
– Maj-Britt Posserud (2008)

Emosjonelle problemer blant barn med oppmerksomhetsvansker 
– Lin Sørensen (2009
)

Psykisk helse og søvn hos barn med kronisk sykdom
– Mari Hysing (2010)

Forekomst av ADHD er sterkt avhenging av definisjon og målemetode 
– Anne Karin Ullebø (2010)

Opposisjonell atferdsforstyrrelse hos barn
– Linda Munkvold (2011)

Barn med psykiske vansker føler seg ikke akseptert 
– Belinda Ekornås (2013)

Sosioøkonomisk status og barn og unges psykiske helse
– Tormod Bøe (2013)

Kronisk sykdom og evnenivå påvirker barns funksjon
- Hilde Ryland (2015
)

Kroppsbildeforstyrrelser og spisevansker blant barn og unge
- Liv Sand (2015)

Mental health problems in internationally adopted adolescents
- Kristin Gärtner Askeland (2017)

 


 

Autisme og sosiale vansker

Maj-Britt Posserud disputerte 21.08.2008 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

 "Epidemiology of Autism Spectrum Disorders"

Autisme og Asperger syndrom kjennetegnes ved en grunnleggende manglende interesse for sosial omgang og/eller manglende sosialt skjønn. Forekomsten av forskjellige former for autisme er økende, blant annet i Norge. Dette skyldes i hovedsak endrede diagnosekriterier, men andre faktorer kan virke inn. En slik faktor er bedret kunnskap om tilstanden blant fagfolk og allmennheten m.m.. Avhandlingen har studert hyppigheten av sosiale vansker blant barn som deltar i Barn i Bergen prosjektet ved hjelp av spørreskjema, dybdeintervju av foreldre, og klinisk undersøkelse av barn.

Funnene viser at gutter oftere har sosiale vansker enn jenter, noe som imidlertid kan være et resultat av at en lettere kjenner igjen vanskene hos guttene. Et sentralt funn fra studien er at både foreldre og lærere er viktige for å avdekke autisme-symptomer hos barn, i og med at noen barn kun ble fanget opp ved lærerinformasjonen og andre kun ved foreldreopplysninger. I avhandlingen diskuteres hvorvidt autisme bør ses på som et særskilt fenomen, eller om det bør betraktes som et ytterpunkt i en normal dimensjon av sosiale ferdigheter. Funn fra studien indikerer at det ikke eksisterer et klart skille mellom dårlige sosiale ferdigheter og autisme, men at det er en gradvis overgang. Dette har store implikasjoner for hvordan en vurderer og oppfatter autisme, og har også stor betydning for diskusjonen om hvor hyppig autisme er. Små forskjeller i hvordan en setter skillet mellom normal sosial fungering og autisme vil kunne gi betydelige utslag når en beregner forekomsten av autisme. Grensetilfeller av autisme vil også være vanlig, der ytre krav på sosial fungering vil kunne spille inn i hvorvidt en diagnose innenfor autismespekteret vurderes eller ei. 

Avhandlingen utgår fra og ble finansiert av Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, Region Vest. Professor Astri Lundervold ved Psykologisk fakultet, UiB, og professor Christopher Gillberg ved Sahlgrenska akademin, Göteborgs Universitet, har vært veiledere.  Kilde:UiB

Artikler:

Posserud, Maj-Britt; Lundervold, Astri; Gillberg, Christopher
Autistic features in a total population of 7-9-year-old children assessed by the ASSQ (Autism Spectrum Screening Questionnaire)
Journal of Child Psychology and Psychiatry, Vol. 47, issue 2, p. 167-175, 2006

Posserud, Maj-Britt; Lundervold, Astri; Steijnen, M.; Verhoeven, S.; Stormark, Kjell Morten; Gillberg, Christopher
Factor analysis of the Autism Spectrum Screening Questionnaire
Autism, Vol. 12, issue 1, p. 99-112, 2008

Posserud, Maj-Britt; Lundervold, Astri; Gillberg, Christopher
Validation of the Autism Spectrum Screening Questionnaire in a total population sample
Journal of Autism and Developmental Disorder, Vol. 39, Issue 1, pp. 126-34. Epub 2008 Jul 1. DOI: 10.1007/s10803-008-0609-z, 2009

Posserud, Maj-Britt; Lundervold, Astri; Lie, Stein Atle; Gillberg, Christopher
The prevalence of autism spectrum disorders: impact of diagnostic instrument and non-response bias
Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, Volume 45, Issue 3, DOI: 10.1007/s00127-009-0087-4, 2010

 


Emosjonelle problemer blant barn med oppmerksomhetsvansker

Lin Sørensen disputerte 04.06.2009 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: 

"Emotional problems in inattentive children – effects on cognitive control functions" 

Symptomer på oppmerksomhetsvansker inngår som et av kriteriene i en “Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder” (ADHD). Slike symptomer er imidlertid også vanlig å observere hos barn som ikke har en ADHD. Blant barn med oppmerksomhetsvansker blir det ofte rapportert om samtidige emosjonelle problemer som angst, men det er lite kunnskap om hvordan denne sammenhengen påvirker barns funksjonsnivå i hverdagen. Avhandlingen har studert sammenhengen mellom symptomer på oppmerksomhetsvansker og emosjonelle problemer blant barn som har deltatt i Barn i Bergen studien. Dette ble kartlagt ved hjelp av spørreskjema, intervju av foreldre og barn, og nevropsykologiske tester. 

Funnene viser at både foreldre og lærere rapporterer en klar sammenheng mellom symptomer på oppmerksomhetsvansker og emosjonelle problemer. Barn med både oppmerksomhetsvansker og emosjonelle problemer, ble rapportert å ha betydelig mer vansker i forhold til skolefag og sosial omgang med venner, sammenlignet med barn som ble rapportert til å ha oppmerksomhetsvansker alene. En undergruppe av totalutvalget i Barn i Bergen ble undersøkt videre for å kartlegge kognitive kontrollfunksjoner, funksjoner som generelt sett er viktige for å regulere atferd. Samtidige emosjonelle problemer og oppmerksomhetsvansker ble funnet å nedsette evnen til å kunne bearbeide kompleks informasjon og evnen til å tenke fleksibelt. Videre ble det funnet at angst blant barn med ADHD ga mer vansker med å hemme sine impulser, å opptre fleksibelt og regulere sine emosjonelle uttrykk når de ble sammenlignet med barn med ADHD uten samtidig angst. 

Avhandlingen utgår fra forskningsgruppen ”Research group for Biological and Medical Psychology” ved Det psykologiske fakultet og Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, Region Vest. Professor Astri Lundervold og professor Kenneth Hugdahl har vært veiledere og avhandlingen ble finansiert av Helse- og Rehabilitering og Universitetet i Bergen.

Kilde:UiB

Artikler:

Sørensen, Lin; Hugdahl, Kenneth; Lundervold, Astri
Emotional Symptoms in Inattentive primary school children. A population based study
Journal of Attention Disorders, Volum 11, Issue 5, pp. 580-587, 2008

Sørensen, Lin; Plessen, Kerstin von; Lundervold, Astri
The impact of inattention and emotional problems on cognitive control in primary school children
Journal of Attention Disorders, 2011, Journal of attention disorders

Sørensen, Lin; Plessen, Kerstin von; Nicholas, Jude; Lundervold, Astri
Is behavioural regulation in children with ADHD aggravated by comorbid anxiety disorder?
Journal of Attention Disorders, Vol 15(1):56-66, 2011

 


Psykisk helse og søvn hos barn med kronisk sykdom

Mari Hysing disputerte 11.05.2010 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

"Mental health in children with chronic illness"

Avhandlingen er basert på data fra Barn i Bergen studien, en stor undersøkelse som har fulgt og kartlagt psykisk helse hos barn fra de var mellom 7 og 9 år. I underkant av en tiendedel av barna hadde en kronisk sykdom eller funksjonshemming. 

Resultatene fra avhandlingen viste at de fleste barn med kronisk sykdom hadde god psykisk helse, men at det likevel var flere barn som hadde psykiske vansker i denne gruppen enn det som var tilfelle hos deres jevnaldrende. Psykiske vansker forekom spesielt ofte hos barn med nevrologiske tilstander, der barna særlig strevde med vennerelasjoner og viste symptomer på hyperaktivitet og uoppmerksomhet. Hos barna med astma var hyperaktivitet og uoppmerksomhet, i tillegg til emosjonelle problemer, den hyppigst rapporterte psykiske vansken. Barn med kronisk sykdom hadde også større innsovningsvansker og flere nattlige oppvåkninger enn sine jevnaldrende. Søvnvanskene var relatert til psykiske helse, og i særlig grad emosjonelle vansker. 

Resultatene fra doktorgraden bekrefter behovet for at helsepersonell er oppmerksom på psykisk helse og søvn i møte med barn med kronisk sykdom. Et enkelt kartleggingsinstrument av psykisk helse viste gode egenskaper til å fange opp psykiske vansker i denne gruppen, og kan derfor være et nyttig verktøy for helsepersonell.

Kilde:UiB

Artikler:

Hysing, Mari; Elgen, Irene Bircow; Gillberg, Christopher; Lie, Stein Atle; Lundervold, Astri
Chronic physical illness and mental health in children. Results from a large-scale population study.
Journal of Child Psychology and Psychiatry, Vol. 48, issue 8, p. 785-792, 2007

Hysing, Mari; Elgen, Irene Bircow; Gillberg, Christopher; Lundervold, Astri
Emotional and behavioural problems in subgroups of children with chronic illness: results from a large scale population stydy
Child: Care, Health and Development, vol. 35, issue 4, pp. 527-533, 2009

Hysing, Mari; Sivertsen, Børge; Stormark, Kjell Morten; Elgen, Irene Bircow; Lundervold, Astri
Sleep in children with chronic illness, and the relation to emotional and behavioral problems. A population-based study
Journal of Pediatric Psychology, 2008

 


Forekomst av ADHD er sterkt avhenging av definisjon og målemetode

Anne Karin Ullebø disputerte  21.05.2010 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

"Epidemiology of ADHD"

ADHD-symptomer hos barn i 7-9 års alder ble kartlagt som en del av en Barn i Bergen; en studie om barns mentale helse. Foreldre og lærer rapporter for over 6000 barn ble analysert. Forekomsten av ADHD-symptomer hos barn i denne alderen ble målt og ulike metoder for å anslå forekomst ble sammenliknet. Selv om de aller fleste barna ikke hadde noen symptomer på oppmerksomhetsproblemer, hyperaktivitet eller impulsivitet, var det ganske vanlig å ha symptomer rapportert fra både lærere og foreldre.  


Forekomsten av ADHD vil variere i forhold til blant annet definisjon av symptomtilstedeværelse og metode for å kombinere informasjon fra foreldre og lærere. Også forekomsten av ADHD-symptomer hos gutter versus jenter varierer i forhold til hvem som rapporterer. Foreldre rapporterer om mer ADHD-symptomer hos jenter i forhold til gutter sammenliknet med lærere, selv om ADHD-symptomer er hyppigst blant gutter for begge informanter. Om lag 5 % av barna hadde ADHD-symptomer rapportert fra både foreldre og lærere, mens det i en forlengelse av kartleggingsfasen ved hjelp av intervju med foreldrene ble anslått en forekomst av ADHD på litt over 1 %. 

Sammenhengen mellom ADHD-symptomene ble undersøkt og et enhetlig bilde med hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsproblemer ble bekreftet. Imidlertid ble det også funnet undergrupper med henholdsvis oppmerksomhetsproblemer og impulsivitet som ikke hørte sammen med det enhetlige ADHD symptomkonstellasjonen. 
Kilde:UiB

Artikler:

Ullebø,K; Posserud,M;  Heiervang, E; Obel,C; Gilberg,C
Prevalence of the ADHD phenotype in 7- to 9-year-old children: effects of informant, gender and non-participation
Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, May 2012, Volume 47, Issue 5, pp 763-769,

Ullebø,K; Posserud,M;  Heiervang,E;  Gilberg,C;  Obel,C
Screening for the attention deficit hyperactivity disorder phenotype using the strength and difficulties questionnaire
European Child & Adolescent Psychiatry,September 2011, Volume 20, Issue 9, pp 451-458

Ullebø,K; Breivik,K; Gilberg,C; Lundervold,A; Posserud,M
The factor structure of ADHD in a general population of primary school children
Journal of Child Psychology and Psychiatry, Volume 53, Issue 9, pages 927–936, September 2012

 


Opposisjonell atferdsforstyrrelse hos barn

Linda Helen Munkvold disputerte 29.11.2011 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: 

"Oppositional Defiant Disorder: Informant discrepancies, sex differences, co-occurring mental health problems and neurocognitive function" 

Avhandlingen er basert på data fra Barn i Bergen-studien, en omfattende undersøkelse hvor man har fulgt og kartlagt mental helse hos barn fra de var 7-9 år. Resultatene fra avhandlingen viser at lærere og foreldre svært sjelden er enige om at et barn har symptomer på opposisjonell atferdsforstyrrelse (Oppositional Defiant Disorder; ODD). Uenigheten mellom foreldre og lærere om hvorvidt et barn har symptomer på ODD er særlig stor når det gjelder jenter. Når lærere eller foreldre uavhengig av hverandre rapporterer symptomer på ODD hos et barn, er det stor sannsynlighet for at barnet samtidig har andre psykiske vansker og fungerer dårligere i hverdagen. Gutter som viser symptomer på ODD på skolen har større sannsynlighet for å ha samtidige emosjonelle vansker, hyperaktivitet/oppmerksomhetsvansker og problemer med venner, sammenliknet med jenter. Når foreldre rapporterer symptomer på ODD finner vi ikke slike kjønnsforskjeller. 

Resultatene fra avhandlingen tyder på at barn med ODD ikke har lavere IQ eller gjør det dårligere på en test av oppmerksomhetsfunksjoner sammenliknet med andre barn. Resultatene viser at ADHD er assosiert med enkelte nevrokognitive vansker, mens ODD trolig ikke er det – med mindre barnet samtidig har ADHD. Selv om testing av intelligens og oppmerksomhetsfunksjoner kan være en viktig del av en utredning av psykiske vansker hos barn, vil lave testresultater verken tilstrekkelig eller nødvendig for å kunne stille diagnosen ODD og/eller ADHD. 
Kilde:UiB

Artikler:

Munkvold, Linda; Lundervold, Astri; Lie, Stein Atle; Manger, Terje
Should there be separate parent and teacher-based categories of ODD? Evidence from a general population
Journal of Child Psychology and Psychiatry, Vol. 50, issue 10, pp. 1264-1272. DOI: 10.1111/j.1469-7610.2009.02091.x, 2009

Munkvold, Linda; Lundervold, Astri; Manger, Terje
Oppositional Defiant Disorder—Gender Differences in Co-occurring Symptoms of Mental Health Problems in a General Population of Children
2011, Journal of Abnormal Child Psychology

Munkvold, Linda; Manger, Terje; Lundervold, Astri
Conners' continuous performance test (CCPT-II) in children with ADHD, ODD, or a combined ADHD/ODD diagnosis
Child Neuropsychology, 2012

 


Barn med psykiske vansker føler seg ikke akseptert

Belinda Ekornås disputerte 06.06.2013 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: 

"Barn med emosjonelle- og atferdsvansker: Selvopplevelse, venneforhold og motorikk"

Psykologspesialist og stipendiat Belinda Ekornås har funnet at barn som er engstelige, eller har atferdsvansker, sliter med venner, føler seg mindre akseptert av jevnaldrende barn og synes de er dårligere i sport. 

Ekornås har gjennomført tre delstudier med barn fra Barn i Bergen-undersøkelsen. Hun undersøkte først en mindre gruppe barn med angst. De fikk spørsmål om hvordan de mestret fysiske aktiviteter og om de følte seg akseptert av jevnaldrende, og motorikken deres ble testet. Gutter med angst fortalte at de følte seg mindre akseptert av jevnaldrende og dårligere i fysiske aktiviteter enn barn uten angst. 2/3 av de engstelige guttene strevde motorisk, selv uten motoriske vansker følte engstelige jenter seg dårlige i sport og lite sosialt aksepterte.

I en studie av 5073 barn fra 11 til 13 år fant Ekornås at både barn med emosjonelle vansker, hovedsakelig angst, og barn med atferdsvansker strevde med venner og følte seg lite sosialt akseptert. Selvfølelsen til barna med atferdsproblemer var realistisk i forhold til venneproblemene deres, i følge foreldre og lærere, mens engstelige barn hadde en sosial selvfølelse som var dårligere enn venneproblemene deres. Lærere rapporterer færre venneproblemer hos de engstelige barna enn hos barn med atferdsvansker. Studien viser at barn med psykiske vansker strever i venneforhold, og at engstelige og triste barn har spesielt lav selvfølelse, samt at venneproblemene deres ikke oppdages i skolen i samme grad som hos barn med atferdsvansker. 

Til sist undersøkte Ekornås hvordan barnas problem med venner hang sammen med emosjonelle vansker, atferdsvansker og skolefungering. Venneproblemer var direkte knyttet til barnas psykiske vansker og skolefungering, men også indirekte gjennom at vanskene med venner påvirket selvfølelsen deres. Guttenes venneproblemer var imidlertid sterkere knyttet til skolevansker enn jentenes. 

Studiene til Ekornås viser at behandling av psykiske vansker hos barn bør inkludere venneforhold, selvfølelse og motoriske fungering.
Kilde:UiB

Artikler:

Ekornås, Belinda; Lundervold, Astri; Heimann, Mikael; Tjus, Tomas
Anxiety disorders in 8–11-year-old children: Motor skill performance and self-perception of competence
Scandinavian Journal of Psychology, DOI: 10.1111/j.1467-9450.2009.00763.x, 2010

Ekornås, Belinda; Heimann, Mikael; Tjus, Tomas; Heyerdahl, S.; Lundervold, Astri
Primary School Children's Peer Relationships: Discrepancies in Self-Perceived Social Acceptance in Children with Emotional or Behavioral Disorders
Journal of Social and Clinical Psychology, Vol. 30, No. 6, pp. 570-582, 2011

 


Sosioøkonomisk status og barn og unges psykiske helse

Tormod Bøe disputerte mandag 16. desember 2013 for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

«Socioeconomic status and mental health in children and adolescents»

Psykiske vansker fordeler seg ulikt i befolkningen, med flere vansker blant barn og unge fra familier med lavere sosioøkonomisk status. Avhandlingen omhandler hvordan familiers økonomiske situasjon og foreldres utdanningsnivå henger sammen med ulike typer psykiske vansker blant norske barn. Bøe har sammen med kolleger undersøkt 
noen av de mekanismene som kan bidra til å forklare hvorfor det er slik at barn fra familier med lav sosioøkonomisk status har mer psykiske vansker. Avhandlingen består av tre studier basert på data fra Barn i Bergen-studien, som er gjennomført ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Uni Helse.

Funnene viste at barn fra familier med dårlig økonomi hadde flere symptomer på atferdsproblem, hyperaktivitet/uoppmerksomhet, emosjonelle problem og vansker i vennerelasjoner enn barn fra familier med bedre familieøkonomi. Lavere utdanningsnivå hos foreldre var i sterk grad relatert til atferdsproblemer og symptomer på hyperaktivitet/uoppmerksomhet. Søvnproblemer var også hyppigere blant barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status. Problemene med innsovning og hyppig oppvåkning kunne forklare deler av sammenhengen mellom dårlig familieøkonomi og psykiske vansker hos barna. I familier med dårlig økonomi var det flere foreldre med psykiske vansker som igjen hadde mer bruk av negative oppdragelsesstrategier (som mer bruk av straff og kjeft). Negative oppdragelsesstrategier var også mer hyppig blant foreldre med lavere utdanning. Dette ser ut til å være viktige mekanismer for å forstå sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn. 
Kilde:UiB

Artikler:

Bøe, Tormod; Øverland, Simon Nygaard; Lundervold, Astri; Hysing, Mari
Socioeconomic status and children’s mental health: results from the Bergen Child Study
Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 2011

Bøe, Tormod; Hysing, Mari; Stormark, Kjell Morten; Lundervold, Astri; Sivertsen, Børge
Sleep problems as a mediator of the association between parental education levels, perceived family economy and poor mental health in children
Journal of Psychosomatic Research, 2012

Bøe, Tormod; Sivertsen, Børge; Heiervang, Einar; Goodman, R.; Lundervold, Astri; Hysing, Mari
Socioeconomic Status and Child Mental Health: The Role of Parental Emotional Well-Being and Parenting Practices
Journal of Abnormal Child Psychology, 2013

 


Kronisk sykdom og evnenivå påvirker barns funksjon

Hilde Katrin Ryland disputerte tirsdag 13. januar 2015 for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

«Social functioning and mental health in children: the influence of chronic illness and intellectual function»

Kronisk sykdom hos barn, og spesielt nevrologiske sykdommer, er forbundet med økt risiko for å utvikle psykiske og sosiale vansker. Samtidig tilstedeværelse av lavt evnenivå kan bidra til å øke denne risikoen. Formålet med avhandlingen var å få bedre kunnskap om hvordan kronisk sykdom og evnenivå påvirker barns psykiske helse og sosiale funksjon.

Resultatene viser at kronisk sykdom gir en fordoblet risiko for å utvikle en psykisk lidelse, og at nevrologisk sykdom gir en særlig økt risiko for sosiale vansker. Det bekreftes at evnenivå er nært knyttet til psykisk helse og sosial funksjon hos barn; høyere evnenivå er forbundet med mindre forekomst av psykiske lidelser og sosiale vansker. Dette gjelder både barn med og uten kronisk sykdom. Funnene understreker betydningen av å ta kognitiv funksjon i betraktning når en vurderer psykisk helse og sosial funksjon hos barn. Overlappet mellom nevrologiske tilstander, kognitive, psykiske og sosiale vansker oppfordrer til et bredt og tverrfaglig perspektiv når en undersøker og behandler barn, ikke minst i møte med barn som har en kronisk sykdom.
Kilde:UiB

Artikler: 

Ryland, Hilde Katrin; Lundervold, Astri; Elgen, Irene Bircow; Hysing, Mari


Is there a protective effect of normal to high intellectual function on mental health in children with chronic illness?. 
Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health 2010; Volume 4 (3).

Ryland, Hilde Katrin; Hysing, Mari; Posserud, Maj-Britt Rocio; Gillberg, Christopher; Lundervold, Astri

Autism Spectrum Symptoms in Children with Neurological Disorders.
Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health 2012.

Ryland, Hilde Katrin; Hysing, Mari; Posserud, Maj-Britt Rocio; Gillberg, Christopher; Lundervold, Astri


Autistic features in school age children: IQ and gender effects in a population-based cohort.
Research in Autism Spectrum 2014 ; Volume 8 (3). s. 266-274

 


Kroppsbildeforstyrrelser og spisevansker blant barn og unge

Liv Sand disputerte onsdag 4. mars 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

«Body image distortion and eating disturbances in children and adolescents»

Spisevansker har økt blant barn og unge i løpet av de siste tiårene, både i form av unødvendig slanking og økt overvekt. Sand viser i avhandlingen at spisevansker kan henge sammen med urealistiske kroppsoppfatninger. Kroppsbildeforstyrrelser var særlig fremtredende blant barn og ungdommer med tegn til spisevansker eller overvekt. Jenter med risiko for spisevansker hadde en tendens til å overvurdere sin egen kroppsstørrelse, mens guttene oftere undervurderte egen kroppsstørrelse. Avhandlingen viser også at en betydelig andel av ungdommer med overvekt oppfatter seg selv som normalvektige. Foreldrene viste en liknende tendens til å feilvurdere ungdommenes vektstatus. De undervurderte vektstatusen til en av tre jenter med overvekt og tilsvarende en av ti gutter.

Ungdommer som var undervektige eller normalvektige, men som likevel opplevde seg som for tykke, viste høyere nivå av spisevansker og mentale helseplager enn de som ikke overvurderte egen vekt.

Avhandlingen er basert på data fra Barn i Bergen-studien ved RKBU Vest, Uni Research Helse. Svar fra ungdommer og foreldre om kroppsbilde, spisevansker og mentale helsevansker ble benyttet, og en digital metode for å kartlegge kroppsbilde ble prøvd ut. Kroppsbildeforstyrrelser ble definert som urealistiske oppfatninger av henholdsvis vektstatus og kroppsstørrelse. Resultatene analysert og tolket innen rammen av sosial sammenlikning, kognitive bias og rådende kroppsidealer for jenter og gutter.

Funnene i doktorgraden bekrefter at det er viktig å kartlegge hvordan barn og unge i kjente risikogrupper oppfatter egen vekt og kroppsstørrelse. Spisevansker og overvekt hos unge kan svekke både fysisk, psykisk og sosial fungering, og mer kunnskap om kroppsbildeforstyrrelser kan bidra til å forebygge slike tilstander. Det er også behov for familiebaserte tiltak for å sikre et realistisk kroppsbilde og sunne spisevaner blant barn og unge.
Kilde: UiB

Artikler:

Sand, Liv; Lask, Bryan; Hysing, Mari; Stormark, Kjell Morten
In the parents’ view: weight perception accuracy, disturbed eating patterns and mental health problems among young adolescents.
Journal of Eating Disorders 2014 ; Volum 2 (9).

Sand, Liv; Lask, Bryan; Høie, Kjartan; Stormark, Kjell Morten
Body size estimation in early adolescence: Factors associated with perceptual accuracy in a nonclinical sample.
Body image 2011 ; Volum 8 (3). s. 275-281

 


Psykisk helse blant internasjonalt adoptert ungdom

Kristin Gärtner Askeland disputerte 13.01.17 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

"Mental health problems in internationally adopted adolescents"

Internasjonalt adopterte barn og unge har stort sett god psykisk helse til tross for en vanskelig start i livet. Samtidig har adopterte som gruppe noe større risiko for å utvikle psykiske problemer enn jevnaldrende som ikke er adopterte, og ungdomsårene har blitt fremhevet som spesielt krevende. Vi vet lite om psykiske vansker blant internasjonalt adoptert ungdom i Norge og hva som bidrar til at mange klarer seg fint.

Hensikten med doktorgradsarbeidet var å undersøke hvordan det går med internasjonalt adopterte i ungdomsårene, med fokus på psykisk helse. Resultatene viser at internasjonalt adoptert ungdom rapporterer flere symptomer på psykiske vansker sammenliknet med ikke-adopterte jevnaldrende, både i den internasjonale forskningen og i et utvalg av videregåendeelever fra Hordaland. Samtidig ser det ut til at de har liknende nivå av beskyttende faktorer, knyttet blant annet til personlige ressurser, sosial støtte og samhold i familien.

Internasjonalt adoptert ungdom rapporterer videre mer problematisk alkohol og rusbruk, selv om det ikke var forskjeller i bruksmønster. Forskjellene i problematisk alkohol og rusbruk var i stor grad knyttet til symptomer på psykiske vansker blant de adopterte ungdommene.

I dag mottar adoptivforeldre informasjon og støtte hovedsakelig i tiden før og umiddelbart etter adopsjon. Funnene fra denne doktorgraden tyder på at adoptivfamilier kan ha behov for oppfølging også når barna når ungdomsårene. Det er videre viktig at adopterte ungdommer som opplever vansker har tilgang til hjelpetjenester.

Resultatene i doktorgraden er basert både på en sammenstilling av tidligere forskning i en meta-analyse og data fra ung@hordaland-undersøkelsen av ungdom mellom 16 og 19 år koblet opp mot Det sentrale adopsjonsregisteret. De internasjonalt adopterte ungdommene som deltok i undersøkelsen ble adoptert i barneårene, de fleste før de var ett år gamle.

Kristin Gärtner Askeland (f.1985) er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen (2012). Doktorgradsarbeidet er finansiert av Forskningsrådet og arbeidet med avhandlingen er gjort ved Folkehelseinstituttet i samarbeid med RKBU Vest, Uni Research Helse. Forskerutdanningen er gjennomført ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vært professor Børge Sivertsen og biveiledere har vært professor Mari Hysing og professor Grethe S. Tell.

Kilde: UiB

Artikler:

Askeland, Kristin Gärtner; Hysing, Mari; La Greca, Annette M; Aarø, Leif Edvard; Tell, Grethe S.; Sivertsen, Børge
Mental Health in Internationally Adopted Adolescents: A Meta-Analysis. 
Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 2017 ; Volum 56 (3). s. 203-213

Askeland, Kristin Gärtner; Sivertsen, Børge; Skogen, Jens Christoffer; La Greca, Annette M.; Tell, Grethe S.; Aarø, Leif Edvard; Hysing, Mari
Alcohol and Drug Use Among Internationally Adopted Adolescents: Results From a Norwegian Population-Based Study. 
American Journal of Orthopsychiatry 2017.

Askeland, Kristin Gärtner; Hysing, Mari; Aarø, Leif Edvard; Tell, Grethe Seppola; Sivertsen, Børge
Mental health problems and resilience in international adoptees: results from a population-based study of Norwegian adolescents aged 16-19 years.
Journal of Adolescence 2015 ; Volum 44. s. 48-56

cp: 2019-10-20 10:15:36