Psykisk helse og skolefungering hos adopterte

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: RKBU Vest - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge)

Prosjektresultater

Adoptert ungdom har mer psykiske vansker

Ungdom med bakgrunn som internasjonalt adopterte rapporterer flere symptomer på depresjon, ADHD, tvangslidelser og perfeksjonisme enn ikke-adoptert ungdom. 

Det var derimot ingen forskjeller i beskyttende faktorer. Adoptert og ikke-adoptert ungdom har like høy personlig kompetanse, sosial kompetanse, sosial støtte, samhold i familien og personlig struktur. Studien viser at ungdom med høy grad av beskyttende faktorer rapporter færre vansker.

Forebyggende arbeid
- Informasjon om beskyttende faktorer er viktig både for adoptivforeldre og for helsepersonell. Kunnskap om slike beskyttende faktorer kan danne grunnlaget for forebyggende arbeid rettet mot adoptert ungdom, sier Kristin Gärtner Askeland, prosjektkoordinator ved RKBU Vest, Uni Research Helse og stipendiat ved Folkehelseinstituttet. Beskyttende faktorer har ikke blitt undersøkt blant internasjonalt adoptert ungdom tidligere.

Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Adolescence, og er basert på data fra rundt 10 000 ungdom som deltok i undersøkelsen ung@hordaland, ved RKBU Vest, Uni Research Helse. Ungdommene ga selv informasjon om psykisk helse og beskyttende faktorer og informasjon om adopsjon er hentet fra det Sentrale adopsjonsregisteret. Prosjektet er et samarbeid mellom RKBU Vest, Uni Research Helse og Folkehelseinstituttet.

Viktig med kunnskap om beskyttende faktorer for å kunne forebygge psykiske vansker. Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Kilde:
Kristin Gärtner Askeland, Mari Hysing, Leif Edvard Aarø, Grethe S. Tell, Børge Sivertsen
Mental health problems and resilience in international adoptees: Results from a population-based study of Norwegian adolescents aged 16–19 years
Journal of Adolescence, Volume 44, 2015, pages 48-56

Om prosjektet

Fra tidligere forskning vet vi at adopterte ungdommer stort sett har god psykisk helse og selvtillit.

Men vi vet også at adopterte som gruppe har litt større risiko for å utvikle psykiske problemer enn jevnaldrende, som ikke er adoptert. Vi vet lite om årsakene til hvorfor det er slik. Vi vet heller ikke mye om hva det er som bidrar til at så mange klarer seg fint, selv om de har hatt en vanskelig start i livet.

Målet med studien nar å få kunnskap om hva adopterte trenger for å få en positiv utvikling. Dette er nyttig kunnskap for adoptivforeldre. Vi ønsket også kunnskap om hva man kan gjøre for å forebygge psykiske problemer hos adopterte.

Hør også podcast der Kristin Gärtner Askeland blir intervjuet om psykiske vansker hos ikke-adopterte sammenlignet med internasjonalt adopterte ungdommer (Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry).

Prosjektet er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) og Rådet for taushetsplikt og forskning, Justis og beredskapsdepartementet. Det Sentrale adopsjonsregistret eies og administreres av barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet og inneholder informasjon om alle adopsjoner foretatt i Norge etter 1917.

Folkehelseinstituttet er ansvarlig for prosjektet, som er et samarbeid med Uni Research Helse.


Gjennomføring av prosjektet

Informasjon fra ung@hordaland-studien er sammenstilt med opplysninger fra det Sentrale adopsjonsregisteret, slik at svar fra adopterte ungdommer kan sammenliknes med svar fra resten av deltakerne i undersøkelsen.  Navn og alle andre opplysninger som kan identifisere personer er fjernet slik at vi ikke kan vite hvem som har svart hva, og hvem som eventuelt er adoptert. Det er Folkehelseinstituttet som er ansvarlig for prosjektet.

Publikasjoner

Artikler

Alle artikler

Alle beslektede prosjekter

Alle beslektede prosjekter

Personer

Forskningstema

cp: 2017-12-18 01:45:31