Se, babyen din snakker til deg!

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: RKBU Vest - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge)

Prosjektresultater

Studien viste at Newborn Behavioral Observation (NBO) system inkludert i hjemmebesøk etter fødsel er en intervensjon som kan gjennomføres i helsestasjonstjenesten. Helsesøstre og jordmødre vurderer NBO som en positiv og meningsfull intervensjon for familier i risiko. Foreldrene rapporterer at de lærte mer og fikk mer positive følelser for barnet etter NBO-hjemmebesøk, og beskriver en god allianse med helsesøster og jordmor. Forskningsdesignet som er prøvd ut viser høy grad av gjennomførbarhet. Noen justeringer bør imidlertid foretas i planleggingen av en effektstudie.

Studien er gjennomført i samarbeid med helsestasjonstjenesten i Fjell og Askøy Kommune. Kommunene fikk kr 300 000,- i forprosjektmidler fra Regionalt Forskningsfond (RFF) Vest. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør ved forsker Kari Slinning.

Om prosjektet

Utprøving av en kort, forebyggende intervensjon på helsestasjon rettet mot barselsmødre i risiko for depresjon

Hovedmål med prosjektet er å undersøke aksept og gjennomførbarhet av en forebyggende intervensjon på helsestasjon for barselfamilier hvor mor er i risiko for depresjon, samt å undersøke gjennomførbarhet av et forskningsdesign for en planlagt effektstudie.

Bakgrunn for studien
Sensitiv og trygg omsorg er viktige betingelser for barns sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling og utvikling av trygg tilknytning. Forekomst av depressive vansker i graviditet og i postpartum perioden er på 5-15 %. Forhøyet nivå av depressive symptomer i postpartum perioden kan påvirke omsorgsgivers sensitivitet og kapasitet til å gi den omsorgen som spedbarnet har behov for. Studier har vist at depresjon hos mødre er forbundet med sosio-emosjonelle, språklige og kognitive vansker hos barnet, og de utviklingsmessige konsekvensene synes å være sterkere jo yngre barnet er når det blir eksponert for mødres depresjon.

De samfunnsmessige utgiftene knyttet til psykiske helseplager hos mor i perinatalperioden er betydelige. Britiske forskere har beregnet at samfunnskostnadene assosiert med psykiske helseplager i perinatalperioden er på ca. 8 milliarder pund for hvert årskull av fødsler. Forebygging av depresjon i denne perioden er derfor økonomisk sett betydningsfull, i tillegg til den betydningen det har for livskvaliteten til de berørte familiene. En oversiktsstudie viser at intervensjoner utviklet for å forebygge fødselsdepresjoner er effektive, noe som fremhever betydningen av å komme tidlig til med korte intervensjoner på lavt tiltaksnivå.

Newborn Behavior Observation (NBO) på hjemmebesøk etter fødsel
Intervensjonen som ble prøvd ut i denne studien heter Newborn Behavior Observation (NBO). NBO er spedbarns- og relasjonsfokusert, der spedbarnets atferd er utgangspunktet for felles refleksjon og undring over barnets signaler og behov.  Hensikten med NBO er å øke foreldrenes forståelse av spedbarnets kompetanse og sårbarhet, og fremme omsorgsferdigheter og utvikling av positivt samspill. NBO gjennomføres av jordmor eller helsesøster, som sammen med foreldrene foretar en systematisk observasjon av spedbarnet på hjemmebesøk tre ganger i løpet av de første 3-4 ukene etter fødselen.

Målsettinger og resultater fra utprøving av NBO
I studien rekrutterte vi gravide kvinner som hadde forhøyet skåre på Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) eller som oppgav å ha hatt en depresjon tidligere i livet. Vi ønsket å undersøke aksept og gjennomførbarhet av NBO intervensjon på hjemmebesøk, samt å undersøke gjennomførbarhet av et forskningsdesign for en planlagt effektstudie.

En målsetting med studien var å undersøke om intervensjonen var akseptabel for foreldre og helsepersonell. Foreldrene fylte ut et evalueringsskjema etter hvert hjemmebesøk, og i gjennomsnitt svarte foreldrene at de lærte litt nytt om barnet etter første hjemmebesøk og ganske mye etter de to siste hjemmebesøkene. Foreldrene fikk mer positive følelser overfor barnet etter hvert hjemmebesøk, og de opplevde høy grad av tillit og god allianse til jordmor og helsesøster etter hvert hjemmebesøk. Resultatene antyder at alle tre hjemmebesøkene var meningsfulle for familiene. Både jordmødrene og helsesøstrene evaluerte NBO intervensjon etter intervensjonsperioden, og samlet sett var de svært fornøyd. Intervensjonen gjør at helsepersonell får mer tid til sårbare familier, men også at helsestasjonstjenesten må endre på rutiner for å få gjennomført NBO innenfor sine eksisterende rammer. NBO gir babyen et språk som er lett å formidle, og den styrker foreldrenes deltakelse i dialogen om barnet. Jordmødrene og helsesøstrene er positiv til og ønsker at NBO skal inn i det faste helsestasjonsprogrammet.

En annen målsetting med studien var å undersøke om intervensjonen var gjennomførbar innenfor helsestasjonens rammer. Resultatene viser at jordmødrene og helsesøstrene gjennomførte 3 hjemmebesøk hos hver familie, med unntak av én familie, som fikk to hjemmebesøk.

En tredje målsetting var å undersøke om forskningsdesignet var gjennomførbart. Et sentralt spørsmål var å undersøke om inklusjonskriteriene var tilpasset den målgruppen vi ønsket å rekruttere. De fleste som ble inkludert rapporterte om tidligere depresjon og ikke forhøyet skåre på EPDS. Spørsmålet om kvinnen hadde hatt en depresjon tidligere er et subjektivt mål som sier noe om kvinnens opplevelse av egen helse, men ingen informasjon om alvorlighetsgrad og funksjonsnedsettelse. I planleggingen av effektstudien er dette spørsmålet erstattet med spørreskjemaet Kendler’s Life Time Major Depression Scale. Et annet sentralt spørsmål vi ønsket å belyse var hvor mange av deltakerne som svarte på et elektronisk spørreskjema. Etter hvert av hjemmebesøkene svarte 93 %, 86 %, og 71 % av familiene på evalueringsskjemaet, og ved siste datainnsamlingstidspunkt svarte 64 % av mødrene og 50 % av fedrene på en spørreskjemapakke. Sytti-åtte prosent av mødrene deltok på samspillsopptak med spedbarna. Resultatet viser at det er en lavere respons når deltakere skal svare på web-baserte spørreskjema enn når de blir kontaktet direkte for å avtale tidspunkt for samspillsopptak.

En fjerde målsetting var å undersøke beregning av utvalgsstørrelse. I dette prosjektet var rekrutteringsperioden satt til 4 måneder. Antall fødsler per år for de to kommunene er ca. 750, og ca. 70 % går til jordmor. Vi beregnet at ca. 10 % av gravide har depressive vansker og ca. 10 % av gravide har hatt en depresjon tidligere. Hvis ca. 50 % av disse sa ja til å delta (10 % i alt) så kunne vi forvente å rekruttere 17 gravide i løpet av 4 måneder. Femten gravide ble rekruttert i løpet av rekrutteringsperioden. Antallet var opp mot våre beregninger og det lille avviket kan handle om variasjoner av fødsler gjennom året. Vårt utvalg i hovedsak var kvinner som oppgav å ha en depresjon tidligere. Ut fra denne studien er det vanskelig å forklare dette, men en årsak kan være at kvinner med forhøyede depresjonsskårer i større grad takket nei til deltakelse enn kvinner som oppgav å ha en depresjon tidligere.

Delstudie- kvalitativt intervju
I en pågående del-studie av prosjektet foretar vi en kvalitativ vurdering av i hvilken grad NBO oppleves som en akseptabel intervensjon hos foreldre. Gjennom semi-strukturerte intervjuer undersøker vi foreldres erfaring med intervensjonen og deres intensjon og opplevelser av å være deltaker i et forskningsprosjekt. Del-studien har 2 målsettinger. Den første målsettingen er å undersøke foreldres tilfredshet og nytteverdi av intervensjonen. Formålet er å kvalitetssikre og tilpasse intervensjonen slik at foreldre opplever den som nyttig og positiv. Den andre målsettingen er å undersøke foreldres både positive og negative erfaringer med å delta i et forskningsprosjekt i svangerskap og barseltid. Formålet er å kvalitetssikre forskningsdesignet for en planlagt effektstudie. Kvalitative intervju vil gi oss en dypere forståelse av foreldres aksept og opplevelser med intervensjonen. Denne kunnskapen kan øke kvaliteten på den planlagte effektstudien og avdekke gode rekrutteringsprosedyrer for mødre og fedre som kommer til helsestasjonen. Dersom intervensjonen har positiv effekt, er foreldrenes opplysninger viktig informasjon for å utvikle implementeringsstrategier for intervensjonen nasjonalt.

Oppsummering
I denne studien undersøkte vi gjennomførbarhet og aksept av en hjemmebesøksmetode, og gjennomførbarhet av datainnsamlingen for et forskningsdesign. Evalueringen fra familiene, jordmødre og helsesøstrene som deltok viser at NBO intervensjon på tre hjemmebesøk etter fødsel evalueres som akseptabelt. Samlet sett antyder resultatene at hvert hjemmebesøk er meningsfylt for familiene, og de rapporterte at de i større grad lærte noe nytt om barnet gjennom 3. hjemmebesøk. Jordmødrene og helsesøstrene fikk tid til å gjennomføre hjemmebesøkene, og evaluerte NBO intervensjon som akseptabel. Gjennomføringen av intervensjonen krevde imidlertid også endringer i rutinene, noe som blant annet lot seg gjøre gjennom forprosjektmidler fra Regionalt Forskningsfond Vest.

Gjennomførbarhet av forskningsdesign viste at beregninger av utvalget basert på antall fødsler, antall kvinner som går til jordmor, og forekomst av depressive vansker i svangerskapet/tidligere depressive vansker stemte til en viss grad i en rekrutteringsperiode på 4 måneder. Et viktig funn er at inklusjonskriteriene var noe upresise, noe som er en viktig tilbakemelding i planleggingen av den større effektstudie. Det var en lavere responsrate på de web-baserte spørreskjemaene. Dette resultatet gjør at vi i planleggingen av en effektstudie må lage noen tiltak som i større grad kan sikre at deltakerne tar seg tid til å svare på spørreskjemaene.

Resultater fra intervjuene kommer senere.

cp: 2017-06-29 02:16:03