Gades historie del 1 fram til 1936

Prosjekt Avdeling: Uni Research Rokkansenteret periode: 08.08.08 - 07.02.09

Prosjektresultater

Morten Hammerborg: Et forskningsinstitutt: dr. F.G. Gades patologiske institutt i Magnus Haalands tid, 1912 – 1937. Bergen: Gades institutt, 2012.

Sentralt i beretningen står instituttets første leder, Magnus Haaland, som etter å ha gjort karriere i Frankrike, Tyskland og England, evnet å gjøre instituttet i Bergen til åsted for en forskerskole hvor det ble utført forskning av internasjonal klasse.

Boken handler om sykehuslaboratoriet, forskningsinstitusjonen og smittevernsentralen Gades institutt. Morten Hammerborg presenterer en fascinerende historie om hvordan en privat donasjon av F.G. Gade førte til etableringen av det eneste større laboratorievitenskapelige og medisinske forskningsmiljøet utenfor hovedstaden før den andre verdenskrig.

I tillegg presenteres historien om hvordan Haaland og hans assistenter tok i bruk oppsiktsvekkende metoder for å utrydde tyfoidfeberen på Vestlandet i mellomkrigstiden.De identifiserte såkalte kroniske smittebærere og gikk så langt at flere av disse fikk fjernet galleblæren for å gjøre dem smittefrie. Lignende kampanjer finnes ikke i Norge, og det finnes knapt kampanjer av samme karakter og intensitet mot tyfoidfeber internasjonalt heller.

Haalands tid i Bergen endte i tragedie. Gades institutt ble på mange måter hans livsverk, men i sine siste år forsøkte han desperat å unnslippe instituttet og sine motstandere på Haukeland sykehus for igjen å ta fatt på forskningsprosjekter. Dette lyktes ikke. Han døde i Bergen i 1935 som en utslitt, forbitret og desillusjonert mann, kun 58 år gammel.

 

Om prosjektet

I 1912 startet "Dr. med. F. G. Gades pathologiske institut" sin virksomhet ved det nybygde Haukeland sykehus. Åpningen av Gades institutt markerte starten på en ny æra i den medisinske forskningen i Bergen. Institusjonen var et resultat av et gavebrev fra den utflyttede bergenske patologen, F. G. Gade (1855-1933). Siden opprettelsen av en prosektorstilling ved Bergen sykehus i 1889, hadde patologien tjent sykehuset gjennom obduksjoner og histologiske, bakteriologiske og serologiske undersøkelser. F. G. Gades intensjon med gaven var at prosektor skulle få anledning til å drive selvstendig forskning, og ikke bare forbli en støtte- og serviceinstitusjon for den indremedisinske og kirurgiske avdeling ved sykehuset. Håpet var at en slik forskningsinstitusjon kunne framskynde realiseringen av og bli en bærebjelke ved et medisinsk universitetsfakultet i Bergen. Under ledelse av den internasjonalt respekterte kreftforskeren Magnus Haaland (1876-1935), ble det på få år bygget opp det eneste forskningssenteret av størrelse og betydning utenfor universitetet i Kristiania. Fram til Haalands død i 1935 ble det produsert hele fem doktorgrader ved institusjonen. I tillegg til den eksperimentelle forskningen ivaretok instituttet de daglige servicefunksjonene for sykehuset. Instituttet ble også senteret for det offentlige helsevesenets kamp mot de epidemiske sykdommene på Vestlandet, i særlig grad tyfoidfeberen. Etter Haalands død ble det ansett som uhåndterlig for en enkelt person å lede arbeidet i alle de ulike vitenskapsdisiplinene som var representert ved instituttet. I 1938 ble instituttet delt i en patologisk og en mikrobiologisk avdeling. I 1963 flyttet mikrobiologisk avdeling inn i det nybygde Armauer Hansens hus, og i 1982 etablerte patologisk avdeling seg i den nye Sentralblokken. Gades institutt bedriver i dag forskning innen patologi, bakteriologi, virologi og immunologi, og utgjør et kraftsenter innen flere forskningsfelter. Historien om Gades institutt er historien om medisinen i Bergen sin kanskje viktigste institusjon gjennom 1900-tallet. Gades institutts historie er på en og samme tid fortellingen om Haukeland sykehus og sykebehandlingen av pasienter, om kampen mot de smittsomme sykdommene på Vestlandet, om eksperimentell laboratorieforskning og om opprettelsen av et medisinsk fakultet og universitet i Bergen. Det er denne viktige bergenske institusjonen og historien vi ønsker dokumentert og gjort tilgjengelig for så vel akademia som det allmenne publikum.