Tunikater mot nye høyder

Vi har bare sett starten på potensialet som skjuler seg i de slimete sekkedyrene, sier forskningsleder og biolog Christofer Troedsson i Uni Research Miljø.


Av Andreas R. Graven

Christofer Troedsson har vært med siden oppstarten av prosjektet, her er han med på høsting av tunikater i Rongsundet i Øygarden. (Foto: Camilla Aadland)

Troedsson ser store muligheter for effektiv produksjon og høsting av tunikater også i stor skala, som er forskernes neste steg.

Og ikke minst mener han potensialet er meget stort for bruken av cellulosen som tunikatene lager.

Mens næringsrike proteiner fra tunikatene skal bli til dyrefôr, kan cellulosen - som tunikatene er alene om å lage - ha mange spennende bruksområder. 

- I begynnelsen av 2015 skal vi sondere mulighetene for nye produkter og bruken av denne cellulosen innen flere nisjemarkeder i industrien. Våre partnere i industrien skal teste om cellulosen kan benyttes eksempelvis i tekstiler, coating, maling, byggkonstruksjoner og medisinske applikasjoner, sier Troedsson.

Han forteller engasjert mellom munnfuller med innbakt pizza og vaffel med brunost, en kort førjulslunsj i innspurten av året vi snart går ut av. 

- Cellulosen tunikatene lager har høyere kvalitet enn trecellulose, dette åpner for veldig mange muligheter. Tiden vil vise innen hvilke bransjer satsingen på cellulosen kommer, sier Troedsson.

Effektiv høsting
Han sier avslutningen på 2014 har vært god for tunikatprosjektet, og at utsiktene for 2015 er veldig spennende.

- Vi legger grunnlaget for en helt ny næring i Norge, og det tar tid. Det gjenstår mye forskning, og det er på en måte nå vi begynner for alvor. I høst var Uni Research og Universitetet i Bergen med på å etablere selskapet TuniChor AS. Nå har vi fått støtte til to nye prosjekter som begge er svært viktige for veien videre, sier Troedsson.

Her presser Christofer Troedsson vann ut av tunikater. Han sier utsiktene for tunikatprosjektet i 2015 er veldig spennende. (Foto: Helge Skodvin) 

I det ene prosjektet, med Troedsson som prosjektleder, er det innvilget rundt 3 millioner kroner i støtte fra Regionalt forskingsfond (RFF) Vestlandet, mens totalrammen er på rundt 6,2 millioner.

- Dette prosjektet handler om å optimalisere biomasseproduksjon, og særlig fokusere på effektiv høsting. Vi må klare å håndtere en viss mengde tunikater innenfor et visst tidsrom for å skape god økonomi, sier Troedsson.

- Kort produksjonstid og stort biomassepotensial gjør dyrking av tunikater til en svært spennende mulighet for akvakulturnæringen på Vestlandet, sa styreleder Åshild Kjelsnes i RFF Vestlandet i en pressemelding etter tildelingen.

TuniChor AS skal gjennomføre prosjektet sammen med Egersund Net AS, Sperre AS, Scalpro AS, Uni Research og UiB.

I tillegg gikk også en søknad inn fra UiB gjennom forskningsrådets Biotek 2021-program, på rundt 10 millioner kroner til sammen, med tittelen Ciona nanocellulose for large volume and high value applications.

Her er Eric Thompson prosjektleder. Han er professor ved UiB og dessuten forskningsleder ved Uni Research Sars-senteret.

Utnyttelsen av cellulosen 
- Fokuset på prosjektet i Biotek-programmet ligger på selve utnyttelsen av cellulosen. Det fine med cellulosen tunikatene lager, er at den er tykkere og med lengre fibre enn trecellulose. Den holder rett og slett høyere kvalitet, og som biopolymer har den også andre mekaniske og kjemiske egenskaper.

- Dette gir spennende muligheter for nye innovasjoner, sier Troedsson.

Cellulosen tunikatene lager har tykkere og lengre fibre enn trecellulose. (Foto: Uni Research)

Prosjektet skal gjenomføres i et samarbeid mellom Uni Research, UiB, Nofima, Kungliga Tekniska Høyskolen, Zhejiang University, Linköpings Universitet, Bergen Teknologioverføring, AkzoNobel, Freudenberg Household Products og LinkoCare.

Stor tro på å lykkes
Fra å ha testet småskala og medium skala produksjon av tunikater i anlegget i Rongsundet i Øygarden i Hordaland, med Norges eneste konsesjon for tunikatdyrking, er det nå storskala-dyrking som gjelder.

Da dukker det også opp andre problemstillinger for forskere og industripartnere.

- Vi må utvikle løsninger som gjør at tunikatfarmer ute i sjøen holder seg stabile ved uvær og storm, at de har en optimal struktur som også gjør det mulig å høste effektivt, sier Troedsson.

Og minst lite viktig: Forskerne må også klare å dyrke fram nok tunikater, 100 til 200 kilo per kvadratmeter, for at produksjonen skal bli økonomisk lønnsom.

De må også finne en løsning for høstingen ute på sjøen der de presser ut 90-95 prosent av vannet i tunikatene om bord i båten samtidig som det høstes tunikater.

- Vi jobber hardt for å få ut potensialet, jeg har stor tro på at vi skal lykkes. I bunn og grunn handler tunikatprosjektet om å utnytte havets resurser bedre. Vi trenger en mer bærekraftig tilnærming, sier Troedsson.



Bakgrunn

  • Forskerne som står bak ideen om å utnytte tunikater som biomasse er Christofer Troedsson, Eric Thompson, Thorolf Magnesen, Jean-Marie Bouquet og Jiebing Li. Avdøde professor Christoffer Schander var også med på å utvikle ideen. 

  • I høst ble selskapet TuniChor AS opprettet, med Uni Research og UiB som eiere. Med utgangspunkt i forskningen samarbeider industripartnere med Bergen Tekonologioverføring (BTO) om kommersialisering.

  • ​Tunikater, på latin Ciona intestinalis, er tvekjønnet og kjønnsmoden etter 2–3 måneder. Voksne individer veier mellom 70-130 gram. Lever av alle typer partikler, for eksempel alger og små bakterier som filtreres fra vannet.

Kilde: Christofer Troedsson og BTO


19. desember 2014 08:58