10 års oppfølging av Giardia-pasientene i Bergen

Nå skal forskere måle livskvalitet og kartlegge smertetilstander, mageplager og utmattelsessymptomer.


Av Andreas R. Graven

Parasitten Giardia lamblia smitter gjennom drikkevann og avføring. Flere millioner mennesker har infeksjonen til en hver tid på verdensbasis, de fleste i fattigere land. Her avbildet i elektronmikroskop. (Foto: CDC / Janice Haney Carr)

Et spørreskjema ble sendt ut de to første ukene av 2015 til et utvalg på 1252 personer som i sin tid fikk bekreftet smitte med parasitten Giardia gjennom en laboratorietest.

En kontrollgruppe som ikke hadde Giardia har fått de samme spørsmålene, slik at forskerne kan sammenlikne resultatene.

Forskerne antar at minst 2500 i Bergen fikk Giardia-infeksjon med magesjau og oppkast, i kjølvannet av at drikkevannskilden Svartediket ble forurenset med kloakk høsten 2004.

Årsaken til at forskerne fortsatt kartlegger hvordan det går med personer som fikk Giardia-infeksjon for over ti år siden, er at forekomsten av langvarige komplikasjoner har vært stor.

Mange sliter i årevis
To tidligere studier - tre og seks år etter utbruddet - har vist at mange sliter i årevis med helseplager som utmattelse og irritabel tarm.
 

Forskningsleder og professor Guri Rørtveit i Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen. (Foto: Rune Rolvsjord) 

I den nye studien som nå skal utføres, som er den tredje oppfølgingsstudien i Bergen etter Giardia-epidemien, skal forskerne ikke bare måle forekomst og grad av helseplager, men også se nærmere på opplevd livskvalitet.

- Vi ønsker å finne ut om de som fikk irritabel tarmsyndrom og kronisk utmattelse blir bedre, og om de som hadde Giardia bruker lengre tid på å bli friske av slike helseplager enn de som ikke har hatt denne infeksjonen, sier forskningsleder og professor Guri Rørtveit i Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen.

Rørtveit leder arbeidet med den kommende studien der data for 10 års oppfølging samles inn. Studien er et samarbeid mellom Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.

Medisinsk uforklarte tilstander
I tillegg til å sende spørreskjema til rundt 1250 personer som har hatt Giardia, har forskerne også satt sammen en kontrollgruppe av 2500 bergensere som ikke har hatt parasitten. Alle disse personene er tidligere bedt om å svare på spørsmål tre og seks år etter epidemien.

- Vi ønsker å undersøke om det er forskjell i sammenhengen mellom plager som irritabel tarmsyndrom og utmattelse, og livskvalitet i de to gruppene. I tillegg vi ønsker å studere sammenhenger mellom slike plager og andre medisinsk uforklarte tilstander, fortsetter Rørtveit. 

Professoren er overrasket over resultatene i de tidligere studiene, som har vist at mange har plager så lenge som tre og seks år etter.

- I utgangspunktet hadde vi ikke trodde det skulle være så langsiktige konsekvenser av Giardia-infeksjon, sier Rørtveit.

Langvarige helsekomplikasjoner har vært ukjent for forskere inntil epidemien og studiene i Bergen.

- Denne kunnskapen er veldig viktig, fordi Giardia er en parasitt som rammer mange mennesker i fattige land i verden, med et mye dårligere helsevesen enn vi har i Norge og Europa, sier Rørtveit.

Genetisk sårbarhet for langvarige plager? 
I 10 års-oppfølgingen fjernes en del spørsmål som forskerne har fått belyst i de tidligere skjemaene, eksempelvis om søvn, vannlatingsplager og astma/allergi. I stedet vil spørsmål om livskvalitet og smertetilstander komme inn.

En del av deltakerne vil også bli bedt om å sende inn en spyttprøve. Spyttprøvene vil bli lagret i en godkjent biobank på Haukeland universitetssykehus for senere genetisk analyse. Irritabel tarmsyndrom og kronisk utmattelse er tilstander hvor mye fortsatt er ukjent.

Forskerne har vist at Giardia-infeksjon er en viktig utløsende årsak, men lite er kjent om hvorfor noen får vedvarende plager mens andre blir friske etter kort tid. Det kan være at arvelige forhold kan forklare noe av dette.

- Denne prøven innhenter vi bare fra Giardia-gruppen, for å ha mulighet til å undersøke om det finnes en genetisk sårbarhet for å få langvarige helseproblemer etter en Giardia-infeksjon. Men vi forventer ikke å finne endringer i enkeltgener som kan forutsi irritabel tarmsyndrom som komplikasjon til Giardia, sier Rørtveit.

Tre og seks år etter
Svarprosenten har vært god i foregående runder, der rundt to tredeler av Giardia-gruppen har svart på spørreskjemaet. I kontrollgruppen er det ønskelig å få opp svarprosenten.

Tre år etter Giardia-utbruddet hadde hele 46 % irritabel tarm-syndrom, mens andelen var 14 prosent i kontrollgruppen som altså ikke hadde hatt Giardia-infeksjon. Seks år etter epidemien viser forskerne at forekomsten av irritabel tarm-syndrom fortsatt var høy (39%).

Etter tre år var andelen med kronisk utmattelse på 42 prosent, mot 12 prosent i kontrollgruppen.

Seks år etter utbruddet hadde 31 % kronisk utmattelse. Det er viktig å understreke at dette ikke dreier seg om diagnosen kronisk utmatteselssyndrom, som er en diagnose som stilles på bakgrunn av legeundersøkelse og omfattende utredning.


Bakgrunn
I 2004 ble Svartediket infisert av parasitten Giardia lamblia. Minst 2500 mennesker ble syke av diaré og magesmerter. Mange har slitt med mageplager og utmattelse i årene etter, viser flere oppfølgingsstudier.

Utbruddet i Bergen er et av de største man kjenner til på verdensbasis.

Forskningen i Bergen etter utbruddet har gitt en rekke svar som kan bidra til å forstå langvarige konsekvenser av Giardia-infeksjon. Slik kunnskap  kunnskapen er nyttig for mange som hvert år får Giardia-infek­sjon verden over.

G. lamblia er en parasitt som bor i tynntarmen hos infiserte individer.  Den smitter gjennom drikkevann og avføring. Flere millioner mennesker har infeksjonen til en hver tid, de fleste i lavinntektsland.


8. januar 2015 10:49

Personer involvert

cp: 2017-11-20 10:15:41