Første resultater om havforsuring i fjorder

Nå har forskere startet kartlegging av havforsuring i fjorder på Vestlandet. Resultatene viser store sesongvariasjoner. 


Av Andreas R. Graven

– Vi har dokumentert surhetsgrader på nivå med Norskebassenget, der surhetsgraden har økt ganske mye de siste tiårene, sier medforfatter og forsker Ingunn Skjelvan i Uni Research Klima. Hun er også tilknyttet Bjerknessenteret. (Foto: Tor de Lange)


At verdenshavene blir surere er allerede godt dokumentert, og denne forsuringen har både direkte og indirekte effekter.

For eksempel vil koraller, og andre organismer med kalkskall, få vansker med å opprettholde normal funksjon. Korallene spiller i sin tur en sentral rolle for overlevelsesevnen til mange andre arter, deriblant fisk. 

I fjorder som Hardangerfjorden, som er viktig blant annet for villaks og sjøaure, vet forskerne mye mindre om utviklingen enn i åpent hav.

Sammenlignbart med åpent hav

Nå presenterer forskere i Uni Research Klima, i samarbeid med Universitetet i Bergen, de første resultatene om forsuring i fjorder på Vestlandet.

De har tatt for seg et område fra Korsfjorden sørøst for Sotra til Hardangerfjorden ved Stord.

Tidsperioden de har sett på er fra 2005 til 2009. Med denne studien, som er publisert i tidsskriftet Ocean Science, er referanseverdiene etablert i området, og forskerne dokumenterer store sesongvariasjoner.

Til forskjell fra forskningen i åpne havområder rundt Norge, der man ser tydelig og til dels kraftig forsuring, kan man foreløpig ikke si hvor fort utviklingen går i fjordene.
 

Abdir Omar og Ingunn Skjevlan
Forskerne Abdirahman Omar og Ingunn Skjelvan i Uni Research Klima. De to er også tilknyttet Bjerknessenteret.  (Foto: Andreas R. Graven)


Men resultatene fra fjordstudien viser at surhetsgrader ved kysten er sammenlignbare med de som måles i åpent hav - og at disse ser ut til å være styrt av de samme prosessene.

Surhetsgrad på nivå med Norskebassenget

– Vi ser store sesongvariasjoner som kan forklares med blant annet kjemisk-biologiske endringer som skjer i vann på grunn av årstidsvariasjoner i temperaturer, biologisk aktivitet og opptak av CO2 fra atmosfæren, sier forsker Abdirahman Omar i Uni Research Klima.  

Havet er surest i perioden januar til og med mars. Da er vannet kaldest og holder størst mengde av CO2 samtidig som biologisk aktivitet er på det laveste.

– Tidsserien vår er enn så lenge for kort til å fastslå forsuringen år for år, men vi har dokumentert surhetsgrader på nivå med Norskebassenget, der surhetsgraden har økt ganske mye de siste tiårene, sier medforfatter og forsker Ingunn Skjelvan i Uni Research Klima.

– Det er naturlig å anta at tilsvarende forsuring også skjer ved kysten, legger hun til.

Omar og Skjelvan har også med seg forskerne Are Olsen og Svein Rune Erga fra Universitetet i Bergen på studien. 

Bortsett fra sistnevnte er alle også tilknyttet samarbeidsarenaen Bjerknessenteret.

Eksistensgrunnlaget truet

Havet tar opp store mengder av CO2-utslippene i verden, men evnen til å oppta klimagassen reduseres som følge av økt forsuring.

Blir havet for surt vil overlevelsesevnen til for eksempel korallrev og organismer med kalkskall bli betydelig svekket.

Dypvannskoraller, som det er rikelig av langs norskekysten, er matfatet til mange andre arter, deriblant fisk, og dermed kan eksistensgrunnlaget til en rekke små og større arter trues.

– Vi snakker om forsuring i en viktig del av det som også er matfatet til oss mennesker, og det er  nødvendig å få mer kunnskap om dette.

– Vi må studere utviklingen i fjordene over en lengre periode for å kunne si hvorvidt utviklingen er den samme som i åpent hav. Nå har vi i første omgang etablert referansepunkter som er viktigere for kommende studier, sier Omar.

Målt med sensorer - infrastruktur fra ICOS

Målingene i studien er i hovedsak utført med automatiske sensorer montert på en fraktebåt i rute mellom Amsterdam og Nord-Vestlandet der skipsleia går innaskjærs langs norskekysten.

Sensorene er nå en del av den nylig finansierte infrastrukturen ICOS.

– Ved siden av å fastslå størrelsen på sesongvariasjoner og gjennomsnittlig surhetsgrad, presenterer denne studien også en enklere metode for havforsuringsovervåking i fjordene, basert på data fra bl.a. ICOS-nettverket og prosjekter om havforsuring i regi av Miljødirektoratet, fortsetter Omar.


Referanse:

Omar, A. M., Skjelvan, I., Erga, S. R., and Olsen, A.: Aragonite saturation states and pH in western Norwegian fjords: seasonal cycles and controlling factors, 2005–2009, Ocean Sci., 12, 937-951, doi:10.5194/os-12-937-2016, 2016.


17. august 2016 09:41

cp: 2017-11-20 08:17:17