Om personen

Pilskog arbeider med den biokjemiske komponenten til den norske jordsystemmodellen, NorESM. Han jobber med å innarbeide Newton-Krylov-metode for å oppnå likevekt for karbon og andre sporstoffer i havene.

Jordsystemmodeller, ofte kalt klimamodeller, er såkalte spinn-opp-modeller. Det vil si at vi ikke starter med en ferdig modell av klimaet, men modellen inneholder de fysiske og kjemiske formlene som beskriver hvordan de forskjellige sporstoffene transporteres og utvikler seg om systemet overlates til seg selv. Før vi kan utføre teoretiske eksperimenter som kan gi oss svar på hvordan fremtidens klima kan bli under forskjellige forutsetninger, er det viktig at modellen når en likevekt. Likevekt er oppnådd når sporstoffene får forutsigbare sykluser med en gitt periode. Tiden det tar å oppnå en slik likevektstilstand kalles for spinn-opp-tiden, og kan ta alt fra noen tiår til flere tusen år i simulerte år. Det avhenger av hvor hurtige prosessene som sporstoffene skal igjennom er. Omveltninger i atmosfæren og de øvre lagene av havet er relativt hurtige, men skal man inkludere de dype havene er vi i den andre enden av skalaen. Hvert simulert år bærer med seg en stor beregningskostnad.

Når vi forsker på forskjellige scenarier for klimaet er spinn-opp-tiden et nødvendig onde. Det er en beregningskostnad vi er nødt til å betale for å få troverdige resultater. Det er derfor en stor fordel om vi kan redusere denne kostnaden. Pilskog arbeider med å bruke avanserte matematiske metoder for gjøre dette. Tradisjonelt oppnås likevekt i modellene ved å tidsintegrere modellene frem til likevekt er oppnådd. Den delen av ORGANIC-prosjektet Pilskog arbeider med vil bruke matrisefrie Newton-Krylov-metoder for å tilnærme seg likevektstilstanden i havene. Ved å bruke slike tilnærminger håper vi at vi kan oppnå likevekt to til ti ganger hurtigere enn ved tradisjonell tidsintegrering. Dette kan høres lite ut, men for fullskala scenarier kan dette handle om dager med regnetid på de største datamaskinene i landet.

 

Forskerens bakgrunn:

Pilskog disputerte for en co-tutelle-PhD i høsten 2011. Han oppnådde da en PhD i fysikalsk kjemi fra Université Pierre et Marie Curie (Paris 6) og en PhD i teoretisk atomfysikk fra Universitetet i Bergen. Det følgende halvåret jobbet han som Marie Curie-fellow ved Centro Atomico i San Carlos de Bariloche, Argentina. Fra januar 2013 til desember 2015 var Pilskog postdoktor ved Det Norske Videnskapsakademi (DNVA), støttet av VISTA, et samarbeid mellom Det Norske Videnskapsakademi og Statoil. VISTAs overordnede mål er å stimulere til økt grunnleggende matematisk-naturvitenskaplig forskning knyttet til utnyttelse og forvaltning av nasjonens petroleumsressurser. Pilskog arbeidet ved Institutt for Geovitenskap, UiB, under hele postdoktoratet. Pilskog startet som postdoktor ved Uni Research Klima januar 2016.

Publikasjoner

Artikler

Andre publikasjoner

Alle andre publikasjoner
Se alle publikasjoner i CRIStin

Pågående prosjekter

Alle prosjekter
cp: 2018-12-14 16:16:31