Effekter av musikkterapi for fengselsinnsatte: fase 2 (MT-PRIS2)

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking) periode: 01.01.10 - 31.12.12

Om prosjektet

Bruk av musikkterapi i fengsel utforskes gjennom en såkalt Comprehensive Cohort studiedesign. Prosjektet blir gjennomført i Bjørgvin fengsel som ligger like utenfor Bergen og er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Fengselet har en kapasitet på 90 innsatte, alle menn.

 

Psykisk helse blant fengselsinnsatte

Forskning viser at psykiske problemer er svært vanlig blant fengselsinnsatte og at mange sliter med alvorlige psykiske lidelser. Til tross for dette er behandlingstilbudet i mange fengsler mangelfullt, og innsatte får ikke alltid den behandlingen de har behov for.

Musikkterapi i fengsel 

Studier viser at musikkterapi er et effektivt tilskudd til vanlig behandling for personer med alvorlige psykiske problemer som for eksempel schizofreni. Så langt er det gjort lite forskning på bruken av musikkterapi i behandling av fengselsinnsatte med psykiske problemer. Dette forskningsprosjektet kan derfor tilføre viktig kunnskap til feltet.

Musikkterapeuter har jobbet i norske fengsler siden tidlig 90-tallet, og da særlig i forbindelse med prosjektet ”Musikk i fengsel og frihet”, som ble etablert i Bredtvedt fengsel. Prosjektet er i dag etablert i 12 norske fengsler og gir innsatte i fengsel mulighet til å spille i rockeband mens de sitter inne, og tilrettelegger for at mange også får fortsette med dette etter løslatelse. Flere studier viser at slike tiltak er viktige for å gi økt livskvalitet og mestringsevne etter løslatelse (Finsås & Tuastad, 2008; Mortensen, 2006; Nesset, 2004). Mye tyder derfor på at musikkterapi kan være en viktig intervensjon i fengselsinnsatte sin hverdag.

Musikk som kommunikasjon 

I motsetning til verbal kommunikasjon er musikk et medium som ikke er basert på en referensiell oppbygging. Musikk er derfor et nyttig verktøy for å utforske følelser og mellommenneskelige relasjoner i en trygg kontekst (Hakvoort, 2002).

I musikkterapi bruker man både verbale og nonverbale måter å kommunisere på, som kan være særlig gunstig for personer som ikke har tilstrekkelig utbytte av tradisjonelle behandlingsmetoder. Deltakelse i musikkaktiviteter kan hjelpe deltakere å oppdage skjulte ressurser og egenskaper, bygge sosial selvtillit og trygghet, og utvikle mestringsteknikker (Gold, Solli, Krüger, & Lie, 2009).

Erfaringer fra pilot-prosjektet

Prosjektet “Effekter av musikkterapi blant innsatte i fengsel” ble startet opp som et pilot-prosjekt i 2008 for å kartlegge metodiske og teoretiske utfordringer rundt bruken av musikkterapi i fengselskonteksten.

Pilotstudien, som fulgte en enkelt randomisert design, er per i dag den største av sitt slag innen musikkterapi for fengselsinnsatte. Studien ga verdifull innsikt i de spesifikke mulighetene og utfordringer man møter i fengselskonteksten, både når det gjelder det praktiske rundt musikkterapitilbudet samt mer forskningsrelaterte utfordringer. Denne kunnskapen har vært verdifull for etableringen av musikkterapi i Bjørgvin fengsel samt i utformingen av MT-PRIS2. Piloten bekreftet i tillegg gjennomførbarheten og nytten av fysiologiske målinger.

MT-PRIS2 – En Comprehensive Cohort studie

Basert på erfaringene fra pilotstudien har det blitt gjort flere endringer i forskningsdesignet for å tilpasse det til den spesifikke fengselskonteksten.

MT-PRIS2 er en Comprehensive Cohort studie, der den enkelte deltakers preferanser for musikkterapi blir tatt hensyn til i den grad det er mulig. Musikkterapigrupper er åpne for alle innsatte, uanhengig av deres deltagelse i forskningsprosjektet. I pilotstudien var det kun deltagere i prosjektet som fikk tilbud om musikkterapi. Innsatte som velger å delta i studien får også tilbud om individuelle musikkterapitimer, og kan spesifisere om de ønsker dette eller ikke. Deltakere som ikke har en preferanse for eller i mot individuelle timer randomiseres til å enten motta eller ikke motta dette. Dersom det er flere innsatte som ønsker individuelle timer enn det musikkterapeuten har kapasitet til, blir disse også randomisert.

Disse endringene i studiedesignet tar mer hensyn til den enkelte deltakers preferanser, mens man samtidig ivaretar gyldighet og sikrer god kvalitet på musikkterapitilbudet. Dette designet er mer tilpasset fengselets rutiner og gjør det dermed mulig å videreføre prosjektet over en lengre tidsperiode, og dermed også øke rekrutteringen for å sikre en tilfredsstillende statistisk utvalgsstørrelse.

Sentrale målsetninger for MT-PRIS2

  • Videre utforske musikkterapi i fengselskonteksten for å lære mer om forholdet mellom mental helse og musikkterapi
  • Øke kunnskapen om hvordan innsatte opplever deltagelse i musikkterapi, hvordan best utforme musikk, og hvordan musikkterapi virker på fengselsinnsatte
  • Videreutvikle musikkterapi i fengselskonteksten for å kunne gi innsatte et fullverdig tilbud

Organisering

Datainnsamling for MT-PRIS2 startet i januar 2010 og vil vare ut 2012. Målet er å inkludere 180 deltagere i løpet av denne perioden (60 inkluderte per år).

Forskningsprosjektet drives fra GAMUT, Uni helse (Griegakademiets senter for musikkterapiforsking), og er et samarbeid mellom Uni helse (GAMUT), Helse Bergen (Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri) og Kriminalomsorgen region vest (Bjørgvin fengsel). Prosjektet er også åpent for internasjonale samarbeidspartnere, og flere PhD-kandiater er aktuelle for å knyttes opp mot prosjektet. Blant annet er en kinesisk PhD-stipendiat i ferd med å starte sitt doktorgradsprosjekt.

Publikasjoner

Artikler

Alle artikler

Personer

Forskningstema